Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Hopp til innhold

Prosjekter med samarbeid mellom offentlig og private:

Forebygger "i det skjulte" Båtkurset arrangert sammen med kommunen hvor frillig organsiasjon har vært med

https://ungdomisvevet.no/?id=1384199907&News=75&template=default

Thrana, Hilde, Cecilie Høj Anvik og Trond Bliksvær (2009): Hverdagsliv og drømmer for unge som står utenfor arbeid og skole. Frivillige org er Guider Nordlandsforskning NFrapport nr.6 2009.
http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/132574-1412595832/Dokumenter/Rapporter/2009/Rapport_06_2009.pdf 

. Mye frustrasjon, mange ulike grunner til at man mislykkes, tanker om å forsøke å få til ting samtidig som det er mye som sperrer som er vanskelig å forklare. Mamma sin sterke posisjon, avslunting med GUIDE

5.5 SLUTTKOMMENTAR

Intervjuene med ungdommene fra ulike områder i landet, viser at det å være i en situasjon som utenfor opplæring og arbeid, er sammensatt på mange nivå og vil derfor også kreve sammensatte løsninger. De er snakk om individuelle årsaker, sosiale, kulturelle og strukturelle, som til sammen i ulike blandingsforhold kan resultere i at de unge havner utenfor tradisjonelle/konvensjonelle karriereforløp. Nettopp fordi problemene ligger på ulike områder, bør også tiltak overfor ungdom som kommer i en slik situasjon, være sammensatt. S140

Beskrivelsene av ungdommenes hverdagsliv viser at de ikke kan puttes inn i en sektor og slik få et ”riktig” tiltak som skal få dem tilpasset inn i utdanningssystemet eller i arbeidslivet. Livet til den enkelte ungdom handler om langt flere
dimensjoner enn som så. Her er ungdommens sosiale bakgrunn, oppvekstmiljø, interesser, evner, vennskap, og strukturelle forhold som utdanningssystemets oppbygning, sentrale dimensjoner som påvirker ungdommens situasjon. Det å ha mange års erfaring fra grunnskolen der man er en person som ikke ”fikser” skole, så er dette en kompetanse som ungdommen bærer med seg, og denne erfaringskompetansen bidrar til å skape en identitet hos den unge som; en som ikke passer inn. Det da å omskape denne identiteten til å bli en; ungdom som mester et fag eller yrke, vil være en prosess som tar tid. Det ene er å være treffsikker i å finne områder hvor ungdommen opplever mestring, men tidsdimensjonen er vel så viktig. Ungdommens behov for tid, kan komme på kant med utdanningssystemets
tidsperspektiv der man skal lykkes med en fullført videregående utdanning innen fem år. Her kan vi si at ungdommens livsløp kommer på kant med systemets plan
om ungdommens karriereforløp.


Gruppen ungdom som ikke fullfører videregående opplæring er blitt en svært stor gruppe ungdom, der 1/3 del ikke fullfører innen fem år (Markussen, et al., 2008).
Her kan man spørre seg om begrepene ”drop out”, og ”falle utenfor” fremdeles har en relevans? Det er et paradoks at det etableres mange ekstratiltak for å fange opp de som faller utenfor, i stedet for å se på skolens struktur og skolens rolle i
forholdet mellom opplæring til arbeid. En av ungdommene mente det var skolen som hadde ”falt utenfor” arbeidslivet, fordi det var i arbeid man virkelig lærte. S141

Referanse: Thrana, Hilde. (2009). Hverdagsliv og drømmer for unge utenfor skole og arbeid.



Sider om felles prosjekter:


KS sin Håndbok om samskaping:
https://www.ks.no/contentassets/cc2dd10e4e054c768c0ffdbd9fa29384/handbok-for-samskaping.pdf

Om ungdom og frafall

Forskningsrådet 2013: Temanotat om ungdom, frafall og marginalisering

Last ned notatet Ungdom, frafall og marginalisering (pdf)
Norges forskningsråd har gitt NOVA i oppdrag å lage en oppdatert oversikt over de senere års forskning om ungdom som befinner seg i utkanten av utdanning og arbeidsliv og som står i fare for å forbli utenfor.
Temanotatet omhandler forskning på ungdom som i engelskspråklig forskningslitteratur gjerne omtales som NEET («not in education, employment or training»). Dette gjelder i hovedsak ungdom i alderen 16 til 24 år, som verken er i skole, i ordinært arbeid eller i opplæringstiltak.
Hva kjennetegner disse ungdommene?
Hva vet vi om årsak er til at ungdom kommer i slike posisjoner og hvilke konsekvenser har dette «utenforskapet» for de unge som blir rammet?
I hvor stor grad fanges ungdommene opp av tiltaksapparatet, og hva slags kunnskap finnes om virkninger av ulike tiltak?
Notatet vil presentere norsk og nordisk forskning fra de fem siste årene og syntetisere foreliggende kunnskap om årsaker til og konsekvenser av det å stå utenfor og tiltak rettet mot unge som er, eller er i ferd med, å marginaliseres fra utdanning og arbeidsliv. Temanotatet vil også få fram hvilke områder der det i dag mangler viktige kunnskaper og hvilke forskningsspørsmål som kan være aktuelle å forfølge i årene framover.
Temanotatet vil ha et nordisk perspektiv, der vi vil trekke fram betydningen av politiske, institusjonelle og økonomiske rammer rundt årsaker og konsekvenser av utenforskap og tiltak som rettes mot denne gruppen. Notatet vil ha en kompakt form (maks 40 sider). Siden målgruppen også vil være ansatte i forvaltningen og andre som er interessert i politikkutformingen på området (media, studenter mv), vil det bli lagt vekt på å formidle forskningsresultater og funn på en strukturert, oversiktlig og tilgjengelig måte.
Last ned notatet Ungdom, frafall og marginalisering (pdf)
Temanotat
Mira Aaboen Sletten og Christer Hyggen

 

Rapporter om nav:

NAV vurdert av AFI 2016
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/forskningsrapporter-og-evalueringer-finansiert-av-nav/andre-rapporter/_/attachment/download/7ed3048c-b656-49d2-810d-1e1efdb25680:a20fc9032fea5d1ce9425b53bc1ac11d7ba23360/sluttrapport-utsatt-ungdom-afi-2016.pdf  
Veldig god rapport om NAV fra 2016 -

En mindre gruppe unge har behov for mer langvarig oppfølging. Omtrent 3,5 prosent i aldersgruppen 18 og 29 år mottok i oktober 2012 arbeidsavklaringspenger. Dette er en gruppe som inkluderer de tre tidligere midlertidige helserelaterte ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførestønad. Unge som mottar avklaringspenger har betydelig lavere utdanningsnivå og mindre arbeidserfaring enn aldersgruppen for øvrig. Framtidsutsiktene er også dårligere (Brage & Bragstad 2011). Blant unge som har mottatt ytelser tilsvarende det som i dag kalles avklaringspenger er bare en av fire i arbeid etter tre år. De svake utsiktene gjelder særlig gruppen av unge med alvorlig psykiske lidelser, der bare drøyt en av ti var i arbeid etter treår. De siste årene har antall uføre dessuten økt betydelig og svært få som tilkjennes uførestønad kommer tilbake i arbeid.

Arbeidsforskningsinstituttet erfaringer , 2016:01 (Fossestøl, Breit, Andreassen, & Klemsdal, 2015) viser at mye god innovasjon og samordning kan skje lokalt på tvers av sektorer og på tross av utfordringene som er knyttet til måten disse er organisert i dag. Det er altså all grunn for staten til å lytte til kommunene og bidra til å legge til rette for kommunal frihet til å utvikle gode samhandlingsformer. Det er lokalt samordningen må løses. Det er derfor god grunn til også å peke på behovet for forankring av arbeid med utsatte unge i det kommunale planverket. Her kan antakelig både overordnete og integrerte kommuneplaner og mer temaspesifikke handlingsplaner på det ruspolitiske området, knyttet til boligsosialt arbeid, rettet mot fattigdom eller vold i nære relasjoner, og ikke minst kommunale oppvekstplaner være lokale forank-ringspunkt. Et eksempel på slik prosessbasert jobbing kombinert med tydelig forankring og ansvarliggjøring av de kommunale etatene har vi særlig sett i det langsiktige prosjektet i Telemark. I regi av fylkesmannen ble det etablert tverrfaglige samarbeidsfora i samtlige kommuner i Grenlandsområdet. Disse foraene er forankret høyt i det lokale politiske systemet, og har blant annet som formål å legge til rette for økt tidlig intervensjon og mer enhetlige måter å responderer på bekymring hos de ulike førstelinje-tjenestene, barnehager og skoler.

spesielt framheve 10 egenskaper ved oppfølging:

• Oppfølgingstypologi: En losfunksjon framstår som svært hensiktsmessig gjerne i kombina-
sjon med kortvarig gruppebasert motivasjonsarbeid. Losmodellen framstår som viktig fordi den utføres mens ungdom er i ordinære løp, kan strekkes over lang tid, og ytes når behovet er der.

• Hvem som følges opp: Evne og kapasitet til å følge opp både ungdommer, deres familier, ar-
beidsgivere og skole vil gi en bedre utgangsposisjon.

• Oppfølgingstema: Både sosial innlemmelse, fag eller arbeidsoppgaver, helse og livet ellers kan være sentrale tema. Tilstrekkelig oppfølging må sikres på alle disse områdene.

• Faser for oppfølging: Behovene vil variere, men det ideelle er at oppfølger kan bidra både før, under og etter at jobb eller skole er etablert. Ideelt er det å kunne tilby tidsubegrenset oppfølging. Fasilitering av naturlig bistand er sentralt for å oppnå varig oppfølging.

• Tilgjengelighet og reaksjonstid: God tilgjengelighet og rask respons (samme dag) er vesentlig i arbeid med utsatte ungdommer og framstår som et av de mest sentrale kriterier.

• Treffpunkt og base for oppfølgingen: Trygge og inkluderende møtesteder er viktig. Det er gode erfaringer med egne NAV-ung filialer, men også andre muligheter kan fungere.

• Kapasitet og intensitet i oppfølgingen: Utsatte ungdommer trenger tidvis tett bistand. Å kunne tilby 1 til 1 oppfølging i kortere perioder vil være en fordel.

• Grad av aktiv oppsøking: Et lokalmiljø som oppsøker ungdom som sliter selv om de selv ikke makter å møte opp, står sterkere og bedre rustet. Vi har kalt dette oppsøkende oppfølging.

• Forebyggingsvinkling: En oppfølging som bare er reaktiv (rykker ut ved problemer) er for passivt. Oppfølgingen bør ha fokus på å forebygge frafall, men også å fremme inkludering.

• Metodisk orientering: En kombinasjon av fokus på situasjonen her og nå (problemfokus) med et mulighets- og ressursfokus for framtida framstår som viktig. Oppfølgingen har base i tverrfaglige team

. For det andre kan det å følge opp utsatte ungdommer og «stå i relasjoner» over tid være krevende. Det framstår som viktig å bygge oppfølgingsmiljø som ivaretar hjelperne som følger opp utsatt ungdom.

Viktige egenskaper hos gode hjelpere er blant annet engasjement og optimisme. Å bevare en slik holdning kan være lettere i et miljø av oppfølgere som gjensidig støtter hverandre og bidrar læring både fra suksessfull og mindre suksessfull bistand.

Mer kompetanse i bruk av arbeidsplasser som middel for skolegjennomføring eller ansettelse Erfaringene fra utviklingsprosjektene peker i retning av at bedre bruk av ordinære arbeidsplasser vil kunne gjøre en forskjell og føre til mestring og læring for utsatte ungdommer enten de er skoleelever, OT-ungdom, eller har fullført videregående opplæring og brukt opp skolerettighetene.

Økt kompetanse om og gode relasjoner til lokale arbeidsgivere og samtidig kapasitet til å følge opp vil kunne bedre inkluderingsevnen både i ulike ungdomstiltak, i NAV-kontorene og ikke minst på de videregående skolene som jo i stor grad benytter lokale arbeidsplasser til læreplasser og praksis.

Mer fleksibel skole Basert på både denne evalueringen og andre studier finner vi et behov for å bedre muligheten til fortløpende å ta inn igjen elever som av ulike grunner har falt ut av skolen gjennom skoleåret.

Mange av ungdommene som er tatt inn i prosjektene har på grunn av feilvalg eller mistrivsel falt ut av skolen, og må da vente til neste høst før de kan starte igjen. For noen kan et avbrekk fra skole med ar-beidspraksis for en periode være et konstruktivt grep som skaper motivasjon for mer skole senere. For andre er dette uheldig.

Oppfølgingstjenestens kapasitet og kompetanse blir viktig for hva denne venteperioden kan fylles med. Flere muligheter innenfor skolen for de som har falt ut underveis vil kunne minske behovet for oppfølging fra NAV og andre skoleeksterne instanser. Denne evalueringen har ikke til fulle avdekket hvordan dette kan gjøres, men behovet for det er fanget opp. Redusere hindringer i lover, regelverk og rutiner Evalueringen har avdekket utfordringer knyttet til bruk av tiltakspenger for ungdom med skolerett og/eller elevstatus, knyttet til regelverket rundt bruk av arbeidsavklaringspenger, samt til skoleretten spesielt for aldersgruppen 21-25 år. Bruk av tiltakspenger praktiseres ulikt lokalt og økonomibegrunnete begrensninger i bruk har medvirket til mindre lokalt handlingsrom for forebyggende bruk av arbeidsrettede tiltak for utsatte ungdommer.

Overgang til ytelsen arbeidsavklaringspenger fører ofte til mindre tett oppfølging og det er pekt på vansker i regelverket knyttet til å kombinere ytelsen med skolegang som unge brukere kan ha behov for. Tidsbegrensningen i retten til gratis skolegang rammer de utsatte ungdommene som har behov for alternative og gjerne lenger utdanningsløp, eller som møter store utfordringer nettopp i skolealder. Evalueringen viser også at det antakelig er et underforbruk av individuell plan for utsatte ungdommer. Det kan tenkes at man ennå ikke har funnet de gode og brukervennlige måtene å ta denne mu-ligheten i bruk på lokalt.

KVP ordningen: evaluering av NAV foretatt av fylkesmannen og helsetilsynet

https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2015/helsetilsynetrapport2_2015.pdf 

3.3 Skreddersøm eller konfeksjon
De som har rett til kvalifiseringsprogram har ulikt utgangspunkt og mål, men alle
deltakerne mangler kvalifikasjoner for å kunne komme i jobb og er vurdert å trenge
tett oppfølging i programperioden. Programmet skal være individuelt tilpasset, være
på full tid, gis til rett tid og bestå av målrettede tiltak. Programmet skal inneholde
arbeidsrettede tiltak eller arbeidssøking. Manglende kvalifikasjoner hos deltakeren
krever individuelle, målrettede tiltak. Planmessig justering, endring og tilpasning av
innhold i løpet av programperioden skal være tilstrekkelig for at programmet skal
gjøre det mulig å tette gapet mellom deltakerens utgangspunkt og de krav arbeidslivet stiller. Det vil derfor være stor variasjon i behov for tiltak og hvordan
programmet skal gjennomføres.
Fordi man har rett til å få kvalifiseringsprogram kun én gang er det svært viktig at
utforming og gjennomføring av programmet er forsvarlig. Dette er avgjørende for at
deltakeren skal kunne lykkes med å kvalifisere seg for arbeid.

NAV-kontorenes oppfølging av unge brukere

Anne Hege Strand, Magne Bråthen og
Arne Backer Grønningsæter

Fafo-rapport 2015:41

https://www.fafo.no/images/pub/2015/20446.pdf 


Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp. Delrapport 1,2019

https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004958 

Lidén, Hilde og Trætteberg, Håkon Solbu
Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

HVEM FÅR HVA OG HVORFOR? UTDANNING, OPPLÆRING OG UNGE NAV-BRUKERE 2019


Av Heidi Nicolaisen og Inger Cathrine Kann1
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.1-2019/_/attachment/download/b8e0d986-8170-45d8-9459-b84b0405897a:c799a901ad5c93b23d997f850b78fd21b78788ab/arbeid-og-velferd-01-2019.pdf 

S14
Brukernes motivasjon og muligheter for utdanning
Noe av forklaringen på den lave bruken av opplæringstiltak
er knyttet til trekk ved de unge brukerne
selv. En del unge trenger lang tid og oppfølging av
flere slag for å bli i stand til, og motivert for, skolebenken.
Mange har lav motivasjon for utdanning fordi de
har hatt dårlige skoleopplevelser og lav mestringsfølelse
gjennom mange år. Disse sier gjerne at de helst
vil jobbe når de kommer til Nav. Blant de som mottar
arbeidsavklaringspenger har over halvparten psykiske
lidelser og har droppet ut fra videregående skole. I tillegg
kommer en betydelig andel fra ressurssvake
familier og/eller har opplevd mobbing. En del sliter
med gjeld og rus. Intervjuundersøkelsen tyder på at
dette kjennetegner en del unge mottakere av arbeidsavklaringspenger
og dette støttes også av annen 

Grunnleggende forståelse av teori om kommunikasjon 

 Appriciative Inquiriy,

https://www.xn--prosessverkty-mnb.no/videos/apreciative-inquiry/

Teorien til Axel Honnet- Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring? Reidun Follesø
TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2010, 10(1):73–87
http://www.hioa.no/asset/6516/1/6516_1.pdf  : står om her:
Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring? Reidun Follesø



NF-rapport nr. 13/2012 Ikke slipp meg!

Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. Veldig gode beskrivelser av mine ungdommer og behovet for min type forskning

- beskriver kompleksiteten og viktigheten av at noen føgler opp
Anvik C. H. & Gustavsen A. (2012) Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid, Nordlandsforskning rapport nr. 13:2012

http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/132436-1412587259/Dokumenter/Rapporter/2012/Rapport_13_2012.pdf  

Unge som har falt ut av videregående opplæring understreker behovet for hjelp til å få fullført slik at de kan kvalifisere seg til arbeidsliv eller høyere utdanning. Selv om NAVs bistand anses som viktig, spesielt i forhold til økonomisk bistand og hjelp til å komme i aktivitet, ser det i mindre grad ut som om NAV i stor nok grad bidrar til å oppfylle deres ønsker om å komme inn i målrettede løp, helst innen rammen av det ordinære, det vil si tilbake til videregående opplæring og erfaringer fra vanlige arbeidsplasser. Tiltak i regi av for eksempel attføringsbedrifter ser i mindre grad ut til å føre dem nærmere målet om relevant utdanning og ordinært arbeid. Behovet for helsehjelp beskrives også som betydelig, men en del har erfaringer av at for eksempel psykiatrisk behandlingsansvarlige ikke forholder seg i stor nok grad til at de unge ikke bare trenger hjelp til å takle angst eller komme ut av en depresjon, men at de samtidig også trenger hjelp til å takle utfordringer de møter i hverdagslivet, utdanningssituasjoner og arbeidsliv. Psykiatrisk oppfølging medfører i en del tilfeller en form for isolasjon fra disse arenaene, som også bidrar til at det blir problematisk for de unge som er eller har vært til behandling å komme tilbake til og takle det vanlige hverdagslivet. Manglende oppfølging etter at de unge er ferdig med for eksempel institusjonsopphold betrakter de unge også som en utfordring, noe som i en del tilfeller bidrar til at de ikke kommer inn (igjen) i utdanning eller arbeidsliv. Å bli fulgt opp og få veiledning som både har helse og arbeid i fokus, blir viktig. Betydningen av å ha en jobb man trives i og som kan bidra til bedre psykisk helse, framheves også som viktig. Å ha gode kollegaer og trygge voksne forbilder på jobben trekkes særlig fram. De unge trenger hjelp til sin psykiske helsesituasjon, men denne henger sammen med utfordringer de opplever i forhold til å klare å stå i jobb. Å klare å komme seg opp, komme seg til jobb, er også utfordrende. Å trives på jobben og i det kollegiale og sosiale fellesskapet som en arbeidsplass representerer er en viktig del av dette. Dette viser at mange trenger systematisk og koordinert hjelp, hvor flere aktører må spille på lag og samarbeide. Dette gjelder både helsevesenet, utdannings-
institusjoner, NAV og også arbeidslivet, der ansvarlige arbeidsgivere og kollegier som bryr seg og følger opp kan være viktige støttespillere. Hvis vi går litt nærmere inn i noen av funnene fra forskningsstudien ser vi fravær og frafall som to sentrale forhold. I spørreundersøkelsen så vi at fire av ti hadde fravær oftere enn en dag i uken på ungdomskolen. De grunnene som ble oppgitt av flest var sosial mistrivsel på skolen, psykiske helseproblemer og søvnvansker. I intervjuene ses fravær i sammenheng med deres vanskelige livssituasjon, spesielt

Positiv psykologi Positive Psychology Progress

: Empirical Validation of Interventions.
Seligman, Martin & Steen, Tracy & Park, Nansook & Peterson, Christopher. (2005). Positive Psychology Progress: Empirical Validation of Interventions.. The American psychologist. 60. 410-21. 10.1037/0003-066X.60.5.410.
https://www.researchgate.net/publication/7701091_Positive_Psychology_Progress_Empirical_Validation_of_Interventions 


S 419 and found that two interventions—writing about three good things that happened each day and why they happened, and using signature strengths of character in a new way—made
people happier (and less depressed) up to six months later

Sarepta om styrkekort


http://www.sareptas.no/products/styrkekort-ett-eks2  og http://www.sareptas.no/blog/bruk-av-styrkekort-skaper-et-vendepunkt 
Hva er styrkekort (Følgekort) som metode?
Alle har sterke sider og positive egenskaper som de kan bruke for å få et godt liv. Vi har et velutviklet språk for å snakke om det som ikke fungerer. Vi trenger også et språk for å snakke om menneskers sterke sider og alt vi får til.
Styrkekort er et dialogverktøy som kan brukes i en samtale mellom to eller flere personer om personlige styrker. I samtalen brukes kort som et konkret hjelpemiddel for å finne fram til, og sette ord på, egne og andres gode egenskaper.
Styrkekort kan brukes på følgende områder:
I relasjonelle samtaler mellom to personer
I arbeid med teambygging
I arbeid med organisasjonsutvikling

Kortstokken
Består av 24 forskjellige kort. Hvert kort beskriver en personlig styrke, eller det som Seligman og Peterson (ibid) kaller signalstyrke. I tillegg inneholder kortstokken et "Følgekort". Dette er et blankt kort som deltakerne skal bruke til å skrive ned den personlige styrken som utkrystalliserer seg gjennom samtalen

Styrkekortene er utviklet av Følge utvikling as.

Bruk av styrkekort skaper et vendepunkt
I dette blogginnlegget skal vi kort redegjøre for noen erfaringer fra bruk av styrkekortene (kalles også Følgekort) og samtaler om VIA styrkene i arbeidet med elever som har liten tro på seg selv, har lav motivasjon i forhold til skolearbeidet eller er i risikosonen i forhold til en rekke psykososiale problemer. På Arbeidsinstituttet i Buskerud som som jobber med mange ungdom i denne kategorien har man valgt å bruke metoder basert på positiv psykologi og styrketenkning i læringsarbeid sammen med ungdommen. Styrkekortene har blitt et viktig verktøy innenfor denne pedagogikken. Alle elevene skal lære seg å bli kjent med egne og hverandres styrker. Og det er like naturlig at elevene også er medforsker på lærernes styrker som medlever sin styrker. ”Vi har styrkekort en dag i uka”, forteller en av elevene. ”Det gjør noe med oss alle sammen vi bygger opp selvtilliten vår. Vi har så mye erfaringer som vi ikke klarer å bruke fordi vi ikke har troen på oss selv, men styrke kortene hjelper oss mye og får oss til og tenke annerledes”.

Arbeidet med å introdusere styrkekortene til elevene og introduksjonen av et språk om styrker kan gjøres på mange måter.
På Arbeidsinstituttet i Buskerud forteller en av veilederne at arbeidet starter med at hun observerer en av elevene og noterer ned når ”gode ting skjer”. Det kan for eksempel være en situasjon hvor en av deltagerne i gruppa har vært hjelpsom, taklet en vanskelig situasjon på en god måte, vært modig, tørt å være seg selv osv.
Veileder spør om hun kan få lov til å fortelle om det hun har sett eller erfart. Deretter snakker de litt om hva slag ord man kan bruke for å snakke om alle de gode egenskapene vi har. Ordene skrives på en flippover eller en tavle….
Deretter spør veileder om hun kan presentere hvilke ord forskere har kommet fram til for å sette ord på personlige styrker. Hun viser fram kortstokken og spør om hun kan bruke noen av de begrepene som står på kortene for å sette ord på de styrkene hun opplever at eleven hadde i den observerte handlingen.

Hun kan fortelle om en elev som endrer sin måte å være på, fra å være en gutt som var ”inne i panseret sitt” til å åpne seg og komme ut av panseret. Gutten hadde blitt sett i en situasjon der han tok vare på andre elever. Han fikk fortalt at en av hans styrker var godhet. Veilederen leste opp fra kortet;

” Den styrken som gjør deg til et godt menneske er GODHET. De som har denne egenskapen evner på en særlig god måte å være god, og gjøre godt mot andre. De hjelper og tar vare på andre”.
Etter at kortet var lest opp forteller veilederen hvorfor kortet er valgt ut. Å gjøre dette ble et vendepunkt, forteller veilederen. Gutten ble rett og slett en gladere gutt. På dette kurset brukes styrkekortene hver uke. Læreren observerer elevene. Elevene observerer hverandre og de observerer læreren. Hver mandag starter de med et tilbakeblikk på siste uke. Alle får høre en historie om ”seg på sitt beste”. Læreren får tilbakemelding om seg på sitt beste. ”Det skaper en stemning i rommet som gjør at vi kan snakke i opp til flere timer om alle de gode egenskapene til hverandre. ”Du kan se hva det gjør med ungdommene”, forteller læreren. Jeg ser det gir dem energi. Jeg ser at de blomstrer. Hun erfarer at etter gjentatt bruk av dette språket, begynner de å tro på seg selv. De greier å fortelle om det også. Hvis jeg spør dem nå om de kan fortelle om ti gode ting om seg selv, så gjør de det uten å blunke. De har det under huden. Det er skapt et fellesskap hvor alle kan være seg selv uansett nasjonalitet, religiøs bakgrunn eller problemer de har hatt tidligere i livet.

Appreciative Inquiry Research Review & Notes


http://eds.b.ebscohost.com/eds/detail/detail?vid=0&sid=052f0ecd-c2ba-4d7c-baa6-872562e42da6%40pdc-v-sessmgr02&bdata=JnNpdGU9ZWRzLWxpdmU%3d#AN=101573926&db=bsh 
Eller https://positivechange.org/wp-content/uploads/2014/12/spirituality-and-ai.pdf 

Ness, O. (2014). Appreciative Inquiry Research Review & Notes. AI Practitioner, 16(4), 65–67. https://doi.org/10.12781/978-1-907549-21-2-12

The purpose of this article is to highlight first-person perspectives in dual recovery and discuss how Appreciative Inquiry has something to offer the mental health and addiction field. In 2012, the Buskerud and Vestfold University College and Asker municipality along with service user and family member organisations co-created a collaborative action research project. The aim of the project is to gain knowledge about first-person perspectives of dual recovery.

Approaches to Positive Youth Development: A View of the Issues

Approaches to Positive Youth Development, edited by Rainer K. Silbereisen, and Richard M. Lerner,
SAGE Publications, 2007. ProQuest Ebook Central,

I tillegg kommer psykologer med Positiv psykologi https://www.researchgate.net/publication/281570478_Approaches_to_positive_youth_development_A_view_of_the_issues  

Plasticity is a basic characteristic of human development, which consequently needs to be
addressed when discussing positive development. Many people live in dreadful
circumstances with no seeming means of escape. Nevertheless, change for the better is
possible in circumstances that may reside in close relationships—a happy marriage can cut
one off from one’s past and provide a fresh start in life.

Human development is a process actively driven by the individual ↔ context relation. As
such, goals concerning one’s development play a central role, and strategies are important to
pursue these goals under various conditions of support or opposition. People need to have
the means to pursue actively with all psychological energy what is achievable in principle,
but they also require the wherewithal to withdraw from trying to shape their development if
the obstacles are too great, thereby conserving motivation and competence for another
attempt under better conditions.

Overall young people are quite good at choosing the right strategies. If the necessary
resources are not available because of barriers such as discrimination, collective beliefs and
actions may help immunize one against debilitating effects, such as in the case of the
oppressed minority ideology.

A highly important prerequisite for positive development seems to be the early family
environment. Here rests the foundation for agency: in childhood under the close support of
the mother or other caretakers and later in life by others in less proximal contexts and general
societal scaffolds. We may anticipate positive, long-term effects of such empowering
Programs

 

Teori fra boka sett, hørt og gjort ? Gi viljen mulighet! Sluttrapport Ungdom i Svevet 2007Ͳ2010Reidun Follesø (red) UINͲrapport 12/2011 bromfenbrenner
Follesø, Reidun (2011), Gi viljen en mulighet! Sluttrapport Ungdom i Svevet 2007 - 2010. Bodø:
Universitetet i Nordland.
https://ungdomisvevet.no/sites/u/ungdomisvevet.no/files/1b42abef6d4ae665329ff8a151797bdd.pdf 

Afi rapport 2010 Tilbake til framtiden?

En studie av alternative kvalfiseringstiltak for ungdom utenfor skole og arbeidsliv: Kjennetegn, resultater, suksessfaktorer og utfordringer av Selma Therese Lyng, Sveinung Legard, Ann Cecilie Bergene, Niels Anker, Jes Erik Jessen og Kristin Reichborn-Kjennerud AFI-rapport 3/2010
Arbeidsforskningsinstituttet, r2010:3
ii
ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S REPORT SERIES © Arbeidsforskningsinstituttet 2010
© Work Research Institute


http://archive-20161025.riverside.no/pdf/AFIrapport_3_2010.pdf

«Jeg vet ikke hva alternativer skulle vært».

Evaluering av lærekandidatordningen og ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger
, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. Rapport 8. Oslo: NIFU
Markussen, E., Grøgaard, J.B., og Hjetland, H.N. (2018).
Veldig viktig

Ungdommens forklaringer på hvorfor de ikke fullfører videregående opplæring 2016


https://www.researchgate.net/publication/311456171_Ungdommens_forklaringer_pa_hvorfor_de_ikke_fullforer_videregaende_opplaering 

Thrana, Hilde. (2016). Ungdommens forklaringer på hvorfor de ikke fullfører videregående opplæring.

Ungdommene forteller om erfaringer av at deres helseproblemer ikke blir tatt på alvor i skolen, og at det blir oppfattet som unnskyldninger for å slippe unna. En ung mann forteller at han har slitt med psykiske problemer og søvnløshet så lenge han kan huske uten at noen fanget det opp. Han følte seg helt utenfor på grunnskolen, både faglig og sosialt. Han hadde dårlig selvtillit og han hadde mange flinke elever i klassen og følelsen av å være taper ble svært tydelig for han.
Det å ha psykiske helseproblemer opplevdes ofte som et tabu, og noe som man helst skulle skjule. En jente avbrøt videregående fordi hun utviklet en alvorlig angstproblematikk der hun ikke torde å oppholde seg i klasserommet, ta bussen eller reise fra hjemmet. Hun skjulte dette, og fikk bare mer og mer fravær. Skolen oppfattet henne som en skulker og unnasluntrer. Hun visste selv ikke hvordan hun skulle ta dette opp, og hun hadde på dette tidspunktet selv ikke oversikt over situasjonen og problemene sine. I ettertid sier hun at hun burde ha snakket med noen om hvordan hun hadde det. Kanskje hun da hadde fått tilrettelagt undervisning, og hjemmeundervisning i perioder. Hun har i flere år nå måttet slitt for å prøve å ta igjen det hun tapte. I dag har hun arbeidspraksis og tar noen fag som privatist på kveldstid. Det er et blodslit sier hun, som hun ikke unner noen.

«Nå har jeg endelig funnet noe jeg liker å gjøre»

En fokusgruppestudie av ungdom som har stått utenfor videregående opplæring
https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/3173/3097 

Referanse: Steig, M. H., Nodeland, S. M., & Abildsnes, E. (2019). "Nå har jeg endelig funnet noe jeg liker å

Tidsskrift for ungdomsforskning Norwegian journal of youth researchÅrgang 18, nr. 1–2018, s. 23–44 ISSN online: 1894-1036 Utgiver: NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet

Denne artikkelen bygger på fokusgruppeintervjuer med ungdom som har stått utenfor videregående opplæring, og deres erfaringer med nå å være i gang igjen. Formålet med studien var å få kunnskap om hva ungdommene vektla som betydningsfullt for å gjenoppta utdanning og arbeid. Vi gjennomførte to fokusgruppeintervjuer med til sammen 15 ungdommer. I presentasjon av funnene har vi vektlagt å få frem ungdommenes stemmer. Selvbestemte valg, opplevelse av å føle seg tilstrekkelig kompetent, støtte og tilrettelegging fra betydningsfulle andre var viktige elementer for at ungdommene gjenopptok videregående opplæring.
tudien har vist at ungdommene opplevde kvalitative forskjeller mellom å være ytre og indre motivert for gjennomføring av videregående opplæring. De beskrev endring av motivasjon i retning mer indre motivasjon, som en prosess som hadde tatt lang tid. Ungdommene beskrev at kvaliteten på moti-vasjonen ble bedret når de opplevde autonomi og deltok aktivt i valg av utdanning og arbeid. I tillegg hadde opplevelsen av å føle seg passe utfordret og tilstrekkelig kompetent betydning for motivasjonen for å komme i gang igjen. Ungdommene uttrykte også et behov for tilhørighet, relasjonell støtte og forståelse fra viktige andre personer, som ivaretok deres individuelle behov. Motivasjon er ikke statisk og kan utvikles og endres i gunstig eller ugunstig retning (Reegård og Rogstad 2016). Vår studie indikerer at nettopp samspillet mellom de tre kategoriene så ut til å være av stor betydning for at ungdommene opplevde at de utviklet den indre motivasjonen for å komme i gang igjen med videregående opplæring. Bevissthet om grunnleggende psykologiske behov for autonomi, kompetanse og relasjoners betydning for utvikling av selvbestemmelse og motivasjon av høy kvalitet er generelt nyttig, men kanskje ekstra viktig i møte med usikre  ungdommer som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet eller som har falt ut. I likhet med funnene til Frøyland (2017) formidlet ungdommene som deltok i vår studie at det er viktig at hjelpere formidler håp om fremtiden og opptrer støttende. Dette selv om ungdommene i perioder ikke orker å følge opp, og at for noen ungdommer kan det ta tid å gjøre endringer som medfører at de kommer i gang igjen.

UngInvest AIB on Tour 2017-2018

: En forskningsbasert evaluering.
Ottar Ness og Lennart Lorås
UngInvest AIB on Tour 
2017-2018 Ness, Ottar & Lorås, Lennart. (2019).
En forskningsbasert evaluering
Trondheim 26. februar 2019
Både lærere og elever opplever at styrkebasert tilnærming påvirker dem positivt både som
enkeltpersoner og i relasjoner. Spesielt gjelder dette med å øke verdighet, motivasjon,
selvfølelse, gode relasjoner og miljø.

Viktig psykologisk rapport om bruk av AI i behandling samarbeid med ungdom og personer i normale nettverk


Ness, O. (2014). Appreciative Inquiry Research Review & Notes. AI Practitioner, 16(4), 65–67. https://doi.org/10.12781/978-1-907549-21-2-12
https://positivechange.org/wp-content/uploads/2014/12/spirituality-and-ai.pdf
I would suggest that AI is used in training in community mental health care and in recovery-oriented practices. In this way we can transform services from problemorientated diagnosis into more hopeful practices and around the person’s own resources and network

Sett, hørt og forstått? :

om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. (bok)

Follesø, R., Halås, C. T., & Anvik, C. H. (2016).

Om sammenhengen mellom utdanning og tillit

Utdanningsforbundet (2017). . Temanotat 4/ 2017
45 Aib buskerud i rapporter og NY GIV
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/kampanjer/nygiv/presentasjoner/samarbeid_om_oppfolging_av_ungdom.pdf 

NOVA Rapport 13/13 NY GIV

 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/kampanjer/nygiv/oppfoelgingsprosjektet/eval_oppfolgingsprosjektetnova21nov2013.pdf 

Sletten, M. A., Bakken, A., Sandlie, H. C. (2013) Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV, En
kartleggingsundersøkelse. (NOVA-Rapport 13/13). Oslo: Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Ungdom som forsøker å komme ut i arbeidslivet

Sentrale kvalitetar i arbeidsinkludering av sårbar ungdom, slik ungdom sjølv og arbeidsgivarar opplever det

KJETIL FRØYLAND,2017

Senter for velferds- og arbeidslivsforskning Arbeidsforskningsinstituttet AFI Arbeidsinkludering - Kjetil Frøyland https://oda.hioa.no/en/item/sentrale-kvalitetar-i-arbeidsinkludering-av-sarbar-ungdom-slik-ungdom-sjolv-og-arbeidsgivarar-opplever-det 


Ei jente fortalde at hjelparen hadde «tatt henne inn til hjarta sitt». Ei anna skildra
hjelparen som ei god venninne:
Vennskap med henne, det er det magiske, det selskapet, tiden hun har tid til meg,
det er det viktigste. Hun har forstått meg mer enn min psykolog og vært mer
tilgjengelig enn psykisk helse. Hun gjør egentlig ingenting annet enn bare å være
der…. Hun sier ikke så mye, men hun lærer meg å prate. Hun er tryggheten min, det
er det som er viktigst. (Kvinne 23 år)

Vi finn også at ungdommane framhevar humør, humor, og ikkje minst engasjementet
til hjelparane:
Han er jo en person som du setter nærme brystet for å si det sånn. Han er som en
farsfigur føler jeg da. En som har tid å sette seg ned å høre på hva du har å si. Og da
jeg traff han det var det som gjorde at jeg fikk lyst til å gjøre noe. Han er en åpen
person, glad, har humor og sånne ting. Jeg får en klump i halsen når jeg tenker på
det. Den kjemien du får med de som skal følge deg hele veien. De hører på deg og
føler med deg, de forstår situasjonen du er i. (Kvinne 25 år)

Fleire ungdommar fortel i denne samanhengen om forskjell mellom bistanden dei har
fått frå det lokale NAV-kontoret og bistanden i prosjektet. Dei opplever prosjekta som
meir tilpassa:
På prosjektet har du et tettere samarbeid med de som jobber der, du kan komme
og gå som du vil, de støtter deg mer, de har mer tid til deg. Dersom du ikke kom så
gjorde det ikke noe så lenge du sa i ettertid at det og det skjedde. Beklager. Så finner
de ut at du er dårlig til å stå opp, javel da må vi gjøre det slik at du fikser de tinga du
skal litt senere på dagen. At du stiller opp hver dag, men du trenger ikke komme på
minuttet til punkt og prikke. Er du dårlig til å stå opp, javel men så kom klokka 10 da
eller halv elleve dersom du ikke klarer å stå opp. Bare så lenge vi kommer slik at vi
får kontakt og kjemi med deg og får hjulpet deg med det du trenger..(…).. De
korrigerer deg i riktig retning. Og en ting til. Dersom du ikke klarer å stå opp, da får
du en en praksisplass der du jobber om kvelden i stedet for når du ikke klarer å stå
opp. (Kvinne 25 år)
Kvinna skildrar korleis prosjektet tilpassa bistanden også når det dreidde seg om å finne
arbeid. Ikkje berre tok dei utgangspunkt

Både i denne verksemda og i fleire andre har fleire tilsette samarbeidd om å følge opp
unge i arbeidet. Ei klar melding frå denne arbeidsgivaren som hadde hatt ungdommen
hos seg i 5 år, er at oppfølgingsbehova ikkje berre knyttar seg til det som skjer på
arbeidsplassen:


Vi har hentet ham hjemme. Vi hadde møter med han sammen med leder i prosjektet.
Vi hadde møter først en gang i uka. Deretter en gang i måneden. Og så måtte
han inn på teppet… uffameg… Så skjerpet han seg en stund og så kom det sakte men
sikkert tilbake. Sånn har vi holdt på hele tiden. Dersom noe gikk imot han, privat
eller sånn, så var han borte med en gang. Så den erfaringen jeg har gjort meg er at
privatliv og arbeid blir et eneste sammensurium. (Arbeidsgivar)

Inkludering av ungdom i skole eller arbeid

Frøyland, Kjetil ,- 2 2014 Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet AFI
https://bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002327 

Frøyland, K. og K. Fossestøl (2014). Inkludering av ungdom i skole eller arbeid - 2. Rapport. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Tett oppfølging av ungdommene ‐ etablering av losfunksjon
Flere studier peker på tett individuell oppfølging som et viktig suksesskriterium i arbeid med
utsatt ungdom. Fra sentralt hold var et av målene med utviklingsarbeidet å sikre losfunksjon.
Evalueringens erfaringer gir så langt en klar støtte til denne målsettingen. En kommune som
kan tilby både losfunksjon, oppfølging etter motivasjons‐ og modningsmodellen overfor sine
ungdommer (kombinasjon) vil antakelig være i en bedre posisjon for å
kunne avhjelpe flest mulig. Losmodellen framstår likevel som ekstra viktig blant annet fordi den utføres mens ungdom er i ordinære løp, kan strekkes over lang tid, og ytes når behovet er der. Det er imidlertid potensiale for å gjøre losfunksjonen mer arbeids‐ og skolerettet.

Mer oppsøkende oppfølging av ungdom
Et lokalmiljø som har personer som kan oppsøke og følge opp ungdom som sliter selv om de
selv ikke makter å møte opp på NAV‐kontoret eller andre steder, står sterkere og bedre rustet
i arbeidet med å inkludere utsatt ungdom i skole eller arbeid.

God oppfølging også av skole og arbeidsplass
Både forskningslitteratur og erfaringer fra prosjektene peker i retning av at oppfølging av
ungdommene alene ikke er tilstrekkelig. Det er nødvendig å følge opp skole og arbeidsplass
også. En kommune som har evne og kapasitet til å følge opp både ungdommer, arbeidsgivere
og skole vil være i en bedre utgangsposisjon. Den tette individuelle oppfølgingen og relasjons‐
byggingen som prosjektmedarbeiderne demonstrerer god kompetanse på i dag, kan dermed
med fordel videreutvikles og tydeliggjøres omkring metoder for oppfølging av arbeids‐
giver/arbeidsplass og skole/skolemiljø.


I større grad prøve ut metoder for inkludering av utsatt ungdom i tråd med place‐train tilnærming
Inkluderingsarbeid i tråd med en integrert tilnærming (Supported Education/Supported Employment) har vist gode resultater internasjonalt (Bond and Campbell 2008) og for ungdommer spesielt (Burke‐Miller, Razzano et al. 2012). I hovedsak jobbes det ikke
i utviklingsprosjektene i tråd med place‐train metodikk selv om flere elementer fra en slik tilnærming er med. Basert på kunnskapen om hva som er dokumentert effektivt internasjonalt kan en videre utvikling av ungdomsarbeidet i tråd med en place‐train tilnærming være å anbefale for årene framover.

Sikre god oppfølging
og veiledning av veiledere som følger opp utsatt ungdom
Å følge opp utsatte ungdommer over tid kan være utfordrende og krevende. Det framstår som viktig å bygge oppfølgingssystemer som ivaretar de ansatte som følger opp utsatt ungdom. Vi vil anbefale at man bygger kollegiale fellesskap med muligheter for råd, støtte
og veiledning. Dette framstår som viktig for at veilederne skal kunne ivareta ungdommene og videreutvikle egen kompetanse.

Utbedre uklarheter i lov‐ og regelverk
Evalueringen har avdekket uklarheter knyttet særlig til bruk av individstønad/tiltakspenger for elever på videregående skole. Noen aktører oppfatter også regelverket rundt bruk av arbeidsavklarings‐penger som lite tilpasset arbeid med utsatt ungdom. Hvordan kan tiltak og bistand fra NAV kombineres med elevstatus i videregående skole? Når kan det gjøres unntak fra de generelle reglene, og i hvilken grad kan dette gjøres for utsatte ungdommer? Vi anbefaler en gjennomgang av regelverket på disse
områdene.

 KS RAPPORTEN FRA 2008

https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/281968/NIFUrapport2008-13.pdf?sequence=1&isAllowed=y  
NIFU STEP-rapport;2008-13 RAPPORT 13/2008 Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding og Nina Sandberg Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter

S14
Høyest fravær fra tiendeklasse blant de som sluttet. Vi fant at de som sluttet i videregående opplæring hadde høyest fravær fra tiende klasse (9,5 prosent), mens de som hadde gjennomført uten å bestå hadde nest høyest fravær (6,8 prosent).

Bestyrkende faktorer som fremmer en positiv overgang fra skole til varig arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidat-ordningen

Nils Breilid ; Eva Dyrnes

https://journals.hioa.no/index.php/yrke/article/view/2179

Breilid, N. & Dyrnes, E. M. (2017). Bestyrkende faktorer

som fremmer en positiv overgang fra skole til varig

arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidatordningen

i Scandinavian Journal of Vocations in

Development.

http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.2179

Resultat og diskusjon: Gjennom tematisk analysen fant vi tre betydningsfulle bestyrkningsfaktorer som har bidratt til gode arenaoverganger og varig arbeidslivstilknytning:

a)    Anvendelse og utvikling av elevens kompetanse - mestring og mening
b)    Betydningen av relasjon, kommunikasjon og velfungerende sosio-økologiske nettverk
c)    Betydningen av elevmedvirkning og elevmedbestemmelse

 

s 19

Informanteneoppgir imidlertid at muligheter for medvirkning og medbestemmelse oppleves annerledes i bedrift. Her viser utsagn at elevene er betydelig mer delaktige i plan-og evalueringsprosesser. Praksis viser derfor at skolen kan ha nytte av tettere samhandling med elever og bedrifter.

Samme side

Oppsummert kan vi si at relasjoner, kommunikasjon og anerkjennelse i de ulike kontekstene ungdommene lever og deltar i er av stor betydning for deres muligheter for å styrke egenverd, kompetanse og framtidsmuligheter. Ut av våre dialoger med informantene, ser vi en særlig betydning av fleksibilitet, medvirkning/medbestemmelse, koordinerte overganger og det relasjonelle blikk/samhandlingsom viktige faktorer for at denne elevgruppen skal kunne oppnå varig arbeidslivsdeltakelse

 

Litteratur å lese

Litteraturliste

Allardt, Erik (1975), Att ha, att älska, att vara : om välfärd i Norden. Lund: Argos.

Amundsen, Marie-Lisbet (2011), «Innsattes opplevelse av ungdomsskolen». Norsk Pedagogisk

Tidsskrift, 95:424-35.

Bakken, Anders (2003), Minoritetsspråklig ungdom i skolen : reproduksjon av ulikhet eller sosial

mobilitet? Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Becker, Gary S. (1981), A treatise on the family. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Becker, Gary S. & Nigel Tomes (1984), Human capital and the rise and fall of families. London,

Canada: University of Western Ontario.

Berg, Helene & Trude Thorbjørnsrud (2009), «Hvorfor blir det flere unge uføre?». Søkelys på

arbeidslivet, 3:389 - 399.

Biniam, Yonas (2010), Ungdom og arbeidsmarkedstiltak - et kvalitativt studium på hvordan

langtidsledig ungdom opplever situasjonen som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. Oslo:

Antirasistisk senter.

Biniam, Yonas (2011), Ungdom og Arbeidsmarkedstiltak II - et kvalitativt studium på hvordan

langtidsledig ungdom opplever situasjonen som deltaker på arbeidsmarkedstiltak. Oslo:

Antirasistisk senter.

Blöndal, Kristjana Stella & Jón Torfi Jónasson (2010), «Frafall i skolen og tiltak mot frafall på

Island: Ulike perspektiver». I: Eifred Markussen, red., Frafall i utdanning for 16-20

åringer i Norden, 2010:517 utg. København: Nordisk ministerråd.

Brage, S., Torunn Bragstad, Jorunn Furuberg, I.C Kann & Sigrid Myklebø (2013), «Unge i

kontakt med NAV - NAVs betydning og rolle». I: Torild Hammer & C. Hyggen, red.,

Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalisering på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal.

Brage, S., J.P Nossen, I.C Kann & O Thune (2012), «Sykefravær med diagnose inne psykiske

lidelser 2000 - 2011». Arbeid og velferd, 3.

Brage, S. & O Thune (2008), «Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2006». Arbeid

og velferd, 3.

Brage, S. & O Thune (2009), Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25 - 39 år. NAV.

Brage, Sören & Torunn Bragstad (2011), Unge på arbeids- og helserelaterte ordninger. [Oslo]:

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Stab for analyse og strategi/Seksjon for utredning.

Bratsberg, Bernt (2010), Utdannings- og arbeidskarrierer hos unge voksne : hvor havner ungdom

som slutter skolen i ung alder? Oslo: Frischsenteret.

Bredgaard, Thomas, Hans Henrik Jørgensen, Rasmus Madsen, Maria Rye Dahl & Charlotte

Hansen (2011), Hvad virker i aktiveringsindsatsen? : Beskæftigelsesregionen

Nordjylland.

Buland, Trond & Ida Holth Mathiesen (2008), Gode råd? : en kunnskapsoversikt over feltet yrkesog utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjenste i norsk

skole. Trondheim: SINTEF, Teknologi og samfunn, Gruppe for skole- og

utdanningsforskning.

Bäckmann, Olof, Vibeke Jakobsen, Thomas Lorentzen, Eva Österbacka & Espen Dahl (2011),

Dropping out in Scandinavia - Social Exclusion and Labour Market Attachment among

Upper Secondary School Dropouts in Denmark, Finland, Norway and Sweden.

Stockholm: Institutet för Framtidsstudier.

Carling, K & L larsson (2005), «Does early intervention help the unemployed youth?». Labour

Economics, 12:301-319.

Clausen, Sten-Erik & Lars B. Kristoffersen (2008), Barnevernklienter i Norge 1990 - 2005. En

longitudinell studie. Oslo: NOVA.

Conger, Rand D. & Glen H. Elder (1994), Families in troubled times : adapting to change in

rural America. New York: A. de Gruyter.

51

Daly, M. & H. Silver (2008), «Social exclusion and social capital: A comparison and critique».

Theory and Society, 37:537-566.

Duncan, Greg J. & Jeanne Brooks-Gunn (1997), Consequences of growing up poor. New York:

Russell Sage Foundation.

Esbati, Ali (2010), Lansering av utenforskapet. Hvordan høyresiden svekker tilliten til

trygdeordningene. Oslo: Manifest analyse.

Eurofound (2013), Active inclusion of young people with disabilities or health problems.

Luxembourg: Publications Office of the European Union.

European_Commission (2012), Social inclusion of youth on the margins of society: more

opportunities, better access, and higher solidarity. Evidence-based policy review of Youth

Research Cluster on "Youth and Social Inclusion". Brussel: European Commision.

Falch, Torberg, Lars Erik Borge, Päivi Lujala, Ole Henning Nyhus & Bjarne Strøm (2010),

Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring.

Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Falch, Torberg & Ole Henning Nyhus (2010), Videregående opplæring og

arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere. Trondheim: Senter for

Økonomisk forskning.

Falch, Torberg & Ole Henning Nyhus (2011), «Betydningen av fullført videregåedne opplæring

for sysselsetting og inaktivitet blant unge voksne». Søkelys på arbeidslivet, 4:285 - 301.

Falch, Torberg, Ole Henning Nyhus & Betydningen av fullført videregående opplæring for

sysselsetting blant unge voksne (2011), Betydningen av fullført videregående opplæring

for sysselsetting blant unge voksne. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Falch, Torberg, Bjarne Strøm, Anne Borge Johannesen & Personer som slutter i videregående

opplæring : hva skjer videre? (2009), Kostnader av frafall i videregående opplæring.

Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Fekjær, Silje Bringsrud & Idunn Brekke (2009), «Frafall fra videregående skole og

arbeidsmarkedstilknytning». I: Gunn Elisabeth Birkelund & Arne Mastekaasa, red.,

Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt

forlag AS.

FinnutConsult (2003), Frafall blant borteboende elever ved videregående skoler i Finnmark.

Vadsø.

Follesø, Reidun (2010), «Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte vilje til endring?».

Tidsskrift for ungdomsforskning, 10:73 - 87.

Follesø, Reidun (2011), Gi viljen en mulighet! Sluttrapport Ungdom i Svevet 2007 - 2010. Bodø:

Universitetet i Nordland.

Forslund, Anders & Johan Vikström (2011), Arbetsmarknadspolitikens effekter på sysselsättning

och arbetslöshet – en översikt. Uppsala: Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering

IFAU.

Frøyland, Kjetil (2012a), Inkludering av ungdom i skole eller arbeid. Oslo:

Arbeidsforskningsinstituttet AFI.

Frøyland, Kjetil (2012b), Ungdom i Ny sjanse. Kvalifisering av ungdom med innvandrerbakgrunn

til skole og arbeid - metoder og erfaringer fra åtte prosjekter. Oslo:

Arbeidsforskningsinstituttet.

Fuglesang Olsen, Rikke, Tine Egelund & Mette Lausten (2011), Tidligere anbragte som unge

voksne. København: SFI.

Furuberg, Jorunn (2012), «Unge som blir arbeidslause». Arbeid og velferd, 1.

Grindland, Mina Verlo (2009), «Minoritetselevers frafall fra videregående opplæring». I: Gunn

Elisabeth Birkelund & Arne Mastekaasa, red., Integrert? Innvandrere og barn av

innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag AS.

52

Grøgaard, Jens B., Marit Egge & Tove Midtsundstad (1999), Følge opp - eller forfølge? :

evaluering av oppfølgingstjenesten i Reform 94. Oslo: Fafo.

Görlich, Anne, Mette Pless, Noemi Katznelson & Pia Olsen (2011), Hvem er de unge ledige?

- unge uten utdannelse og arbeid i Faxe Kommune. Center for ungdomsforskning.

Hall, Caroline & Linus Liljeberg (2011), En jobbgaranti för ungdomar? Om Arbetsförmedlingens

ungdomsinsatser. Uppsala: Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU).

Halvorsen, Bjørn, Jenny Tägström & Ole Johnny Hansen (2012), Unge på kanten : om

inkludering av utsatte ungdommer. København: Nordisk Ministerråd.

Halvorsen, Rune & Bjørn Hvinden (2011), Andre lands modeller for å fremme sysselsetting blant

personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst,

velferd og aldring.

Hammer, Torild (2009), Unge sosialklienter fra ungdom til voksen alder. Oslo: NOVA.

Hammer, Torild & Christer Hyggen (2010), «Lost in transition? Substance abuse and the risk of

labour market exclusion from youth to adulthood». Norwegian journal of epidemiology,

20.

Hammer, Torild & Christer Hyggen (2013a), «Gårsdagens arbeidsløse, morgendagens

arbeidskraft?». I: Torild Hammer & Christer Hyggen, red., Ung voksen og utenfor?

Mestring og marginalisering fra ung til voksen. Oslo: Gyldendal Akademisk

Hammer, Torild & Christer Hyggen (2013b), «Unge voksne – risiko for marginalisering ». I:

Torild Hammer & Christer Hyggen, red., Ung voksen og utenfor. Mestring og

marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hardoy, Inés (2006), Ungdomsgarantien for 20-24-åringer : har den satt spor? Oslo: Institutt for

samfunnsforskning.

Harsløf, Ivan & Ira Malmberg-Heimonen (2013), «Tiltak mot marginalisering i livsfasen fra ung

til voksen». I: Torild Hammer & Christer Hyggen, red., Ung voksen og utenfor. Mestring

og marginalisering på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Havn, Vidar, Liv Finbak, Thomas Dahl & Trond Buland (2007), Intet menneske er en øy : rapport

fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall. Trondheim: SINTEF, Teknologi og

samfunn.

Hegna, Kristinn (2013), «Oslo-ungdom med innvandrerbakgrunn i overgangen fra grunnskolen til

videregående opplæring - endringer i læringsmiljø og sosial kapital». Tidsskrift for

ungdomsforskning, In press.

Helgøy, Ingrid & Anne Homme (2012), Ny GIV i skolen: heftig begeistring - organisatorisk

begrensning : evaluering av Ny GIV : overgangsprosjektet : delrapport. Bergen ,: Uni

Rokkansenteret.

Helland, Håvard & Liv Anne Støren (2006), «Vocational Education and the Allocation of

Apprenticeship: Equal Chances for Applicants Regardless of Immigrant Background?».

European Sociological Review, 22:339-351.

Hodgson, Janet (2012), Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen i Ny Giv :

underveisrapport. Bodø: Nordlandsforskning.

Holen, Solveig & Berit Lødding (2012), Intensivopplæringen i Ny GIV for 10.trinnselever våren

2012 : kartlegging av deltagelse, organisering og opplevelse. Oslo: NIFU.

Honneth, Axel & Lars Holm-Hansen (2008), Kamp om anerkjennelse : om de sosiale konfliktenes

moralske grammatikk. Oslo: Pax.

Hyggen, C. (2006), «Risks and resources: Social capital among social assistance recipients in

Norway». Social Policy & Administration, 40:493-508.

Hyggen, Christer & Torild Hammer (2013), «Unge voksne - mestring og marginalisering i den

norske velferdsstaten». I: Torild Hammer & Christer Hyggen, red., Ung voksen og

utenfor. Mestring og marginalisering på vei til voksenliv. . Oslo: Gyldendal Akademisk.

53

Hyggen, Christer, Mira Aaboen Sletten & Hedda Haakestad (2013), Unge utenfor - en

konferanserapport fra konferanse i Oslo 11 - 12 Oktober 2012. Oslo: NOVA.

Høst, Håkon (2008), Fag- og yrkesopplæringen i Norge : noen sentrale utviklingstrekk. Oslo:

NIFU STEP.

Høst, Håkon (2011a), - Disse ungdommene hadde nok ikke fullført : evaluering av forsøk med

praksisbrev. Delrapport 2. Oslo: NIFU.

Høst, Håkon (2011b), Praksisbrev - et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? :

Sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av forsøk med praksisbrev 2008-

2011. Oslo: NIFU.

Jørgensen, Christian Helms (2010), «Frafald i de danske ungdomsuddannelser». I: Eifred

Markussen, red., Frafall og utdanning for 16-20 åringer i Norden, 2010:517 utg.

Danmark: Nordisk ministerråd.

Karlsen, Eivind, Agnete Wiborg, Wenche Rønning & Avbrudd i og bortvalg av videregående

opplæring - en kartlegging av årsakssammenhenger (2005), Frafall i videregående skole

og hevinger av lærekontrakter i fagopplæringen i Troms skoleåret 2004-2005. Bodø:

Nordlandsforskning.

Kirkebøen, Lars, Marte Rønning, Edwin Leuven, Oddbjørn Raaum & Gaute Eielsen (2012),

Effektevalueringen av Ny GIV - foreløpige resultater. Presentasjon på Evalueringsseminar

30. November.

Kramarz, Francis & Oskar Nordström Skans (2011), When strong ties are strong - networks and

youth labor market entry. Uppsala: IFAU - Institute for Labour Market Policy Evaluation.

Kristiansen, Inger-Hege & Anna Skårberg (2010), Sluttevaluering av utviklingsarbeidet utsatte

unge 17-23 år i ovargangsfaser. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd

og aldring.

Kristofersen, Lars B. (2009), Ettervern og barnevern. Hjelpetiltak for 16 - 22 åringer og levekår

for unge voksne. Oslo: NOVA.

Krogh Graversen, Brian (2011), Tættere på arbejdsmarkedet? / om effektmåling af

beskæftigelsesindsatsen for ikke-arbejdsmarkedsparate ledige. København: SFI.

Kumlin, S. & B. Rothstein (2005), «Making and breaking social capital - The impact of welfarestate institutions». Comparative Political Studies, 38:339-365.

Lorentzen, Thomas (2010), Social assistance dynamics in Norway. A sibling study of

intergenerational mobility. Bergen: Uni-Rokkansenteret.

Lunnan Hjort, P & E Backe-Hansen (2008), Forskningsstatus. I E. Bakketeig & E Backe-Hansen,

red., Forskningskunnskap om ettervern. Oslo: NOVA.

Lyng, Selma Therese (2011), Tilbake til framtiden? : en studie av alternative kvalifiseringstiltak

for ungdom utenfor skole og arbeidsliv : kjennetegn, resultater, suksessfaktorer og

utfordringer. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Lødding, Berit (2009), Sluttere, slitere og sertifiserte : Bortvalg, gjennomføring og

kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige ungdommer i videregående opplæring.

Oslo: NIFU STEP.

Lødding, Berit & Solveig Holen (2012), Utdanningsvalg som fag og utfordring på

ungdomstrinnet : sluttrapport fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom

ungdomsskole og videregående opplæring. Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: NIFU.

Malmberg-Heimonen, Ira & Ilse Julkunen (2006), «Out of Unemployment? A Comparative

Analysis of the Risks and Opportunities Longer-term Unemployed Immigrant Youth Face

when Entering the Labour Market». Journal of Youth Studies, 9:575-592.

Markussen, Eifred (2010a), «Frafall i utdanning for 16-20-åringer i Norden». I: Eifred Markussen,

red., Frafall i utddanning for 16-20-åringer i Norden, 2010:57 utg. København: Nordisk

Ministerråd.

54

Markussen, Eifred (2010b), Frafall i utdanning for 16-20 åringer i Norden. København: Nordisk

ministerråd.

Markussen, Eifred (2010c), «Frafall i videregående opplæring i Norge: Forskning, omgang, hva

kan gjøres og hva virker?». I: Eifred Markussen, red., Frafall i utddanning for 16-20-

åringer i Norden, 2010:57 utg. København: Nordisk Ministerråd.

Markussen, Eifred, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding & Nina Sandberg (2008),

«Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse innenfor yrkesfaglig videregående

opplæring i Norge». I: Håkon Høst, red., Fag- og yrkesopplæringen i Norge - noen sentral

utviklingstrekk, s. 29-47. Oslo: NIFU STEP.

Markussen, Eifred & Idunn Seland (2012), Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? : en

undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune

skoleåret 2010-2011. Oslo: NIFU.

Marselisborg (2011), Hvad virker i indsatsen for ledige unge under 30 år? Marselisborg

praksisvidensenter Århus: Arbejdsmarkedsstyrelsen.

Mascherini, Massimiliano (2012), Youth Guarantee: Experiences from Finland and Sweden.

Dublin: Eurofound. European Foundation for the Improvement of Living and Working

Conditions.

Mascherini, Massimiliano, Lidia Salvatore, Anja Meierkord & Jean-Marie Jungblut (2012),

NEETs: Young people not in employment, education or training: Characteristics, costs

and policy responses in Europe. Dublin: Eurofound. European Foundation for the

Improvement of Living and Working Conditions.

Mayer, Susan E. (1997), What money can't buy : family income and children's life chances.

Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Natland, Sidsel & Maja Rasmussen (2012), «"Jeg var ganske usynlig...". Sju ungdommer om sine

grunner for å avbryte videregående utdanning». FONTENE forskning, 1:4-18.

Ness, Christen, Ivar Lie, Monica Bjerklund, Vigdis Nygaard & Ann Elise Rønbeck (2009),

Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark : analyser av årsaker og

gjennomgang av tiltak. Alta: Norut Alta - Áltá.

Nilsson, Ingvar (2010), Young people outside the labour market. Stockholm: Theme group Youth.

Normann, Tor Morten (2007), Ungdoms levekår. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Nososco (2011), Ungdomsarbeidsledighet i Norden : en studie av rettigheter og tiltak for unge

arbeidssøkere. København: SOSKO.

OECD (2012), Education at a Glance 2012. Paris: OECD Publishing.

Olofsson, Jonas & Eskil Wadensjø (2012), Youth, education and Labour market in the Nordic

Countries - Similar But Not the Same. Friedrich Ebert Stiftung.

Opheim, Vibeke (2009), «Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for

inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?». Søkelys på arbeidslivet, 26:325-340.

Petterson, Lars (2010), «Avhopp från svensk gymnasieskola». I: Eifred Markussen, red., Frafall i

utddanning for 16-20-åringer i Norden, 2010:57 utg. København: Nordisk Ministerråd.

Pilegaard Jensen, Torben & Henrik Lindegaard Andersen (2012), Virker aktivering for udsatte

unge? En vidensoppsamling om effekten av beskæftigelsesindsatser rettet mod utsatte

unge. København: Det Nationale Analyse- og Forskningsinstitut for Kommuner og

Regioner.

Rambøll (2009), Kartlegging av ungdomstiltak. Oslo: NAV Drift og utvikling.

Rambøll (2010), Nordiska länders insatser mot ungdomsarbetslöshet - kartlägging och analys.

Ramböll Management Consulting.

Rambøll (2011a), Brukerundersøkelse blant barn i statlige og private barneverntiltak. Oslo :

Rambøll.

Rambøll (2011b), Kartlegging av pøbelprosjektet. Rambøll.

55

Rasmussen, Ingeborg, Vivian A. Dyb, Nicolai Heldal & Steinar Strøm (2010),

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom. Oslo: Vista

analyse.

Rinne, Risto & Tero Järvinen (2010), «Frafall i videregående opplæring i Finnland en

gjennomgang av nyere studier og tiltak for å holde flere i utdanning». I: Eifred

Markussen, red., Frafall i utddanning for 16-20-åringer i Norden, 2010:57 utg.

København: Nordisk Ministerråd.

Ritzau (2012), Hjemmeside for jobcentre møder hård kritik, vol. 2012. www.dr.dk.

Rosholm, Michael & Michael Svarer (2012), Overordnede effekter af aktiv arbejdsmarkedspolitik.

København: Arbejdsmarkedsstyrelsen.

Rønsen, Marit & Torbjørn Skarðhamar (2009), «Do welfare-to-work initiatives work? Evidence

from an activation programme targeted at social assistance recipients in Norway». Journal

of European Social Policy, 19:61-77.

Raaum, Oddbjørn, Jon Rogstad, Knut Røed & Lars Westlie (2009), «Young and out: An

application of a prospects-based concept of social exclusion». The Journal of SocioEconomics, 38:173-187.

Sandberg, Nina, Berit Lødding, Eifred Markussen & Mari Wigum Frøseth (2008), Bortvalg og

kompetanse : gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring

blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002 : hovedfunn,

konklusjoner og implikasjoner fem år etter. 978-82-7218-568-7. Oslo: NIFU STEP.

Skans, Oskar Nordström & Francis Kramarz (2011), Sociala kontakter och ungdomars inträde på

arbetsmarknaden. Uppsala: IFAU - Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering.

Sletten, M. A. (2011), «Long-term benefits of social ties to peers - even among adolescents with

'risky' friendships?». Journal of Youth Studies, 14:561-585.

Sletten, Mira Aaboen, Anders Bakken & Hedda Haakestad (2011), Ny start med Ny giv? :

kartlegging av intensivopplæringen i regi av Ny giv-prosjektet skoleåret 2010/11. Oslo:

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Soest, Tilmann von & Christer Hygggen (2013), «Psykiske plager blant ungdom og unge voksne -

hva vet vi om utviklingen de siste årtiene?», Ung voksen og utenfor. Mestring og

marginalitet på vei til voksenlivet. Oslo: Gyldendel akademiske.

SOU (2013), Ungdomar utanför gymnasieskolan – ett förtydligat ansvar för stat och kommun. I

Statens offentliga utredningar, red., vol. 13. Stockholm.

SSB (2012), Gjennomstrømning i videregående opplæring 2011, fra Statistisk Sentralbyrå (SSB):

Storø, Jan (2012), Ettervern og overgang for ungdom i barnevernet. Oslo: Universitetsforl.

Støren, Liv Anne (2011), «Key Factors behind Labour Market Marginalization of Young

Immigrants: Limited Access to Apprenticeships, ‘State Dependence’ or Low

Qualifications?». Young, 19:129-158.

Støren, Liv Anne, Håvard Helland & Jens B. Grøgaard (2007), Og hvem stod igjen-? :

sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som

startet i videregående opplæring i årene 1999-2001. Oslo: NIFU STEP.

Støren, Liv Anne, Synnøve Skjersli & Per Olaf Aamodt (1998), I mål? : evaluering av Reform 94

: sluttrapport fra NIFUs hovedprosjekt. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og

utdanning.

Sverdrup, Sissel & Lars B. Kristofersen (2013), «Følger av oppvekst med rus og psykiske

helseproblemer i familien». I: Torild Hammer & Christer Hyggen, red., Ung voksen og

utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Torp, Hege (2005), Nytt arbeidsliv : medvirkning, inkludering og belønning. Oslo: Gyldendal

akademisk.

Ungdomsstyrelsen (2011), Unga som varken arbetar eller studerar - hur många är de och vad

gör de? Stockholm: Ungdomsstyrelsen. Temagruppen Unga i arbetslivet.

56

Ungdomsstyrelsen (2012a), 2012 års uppföljning av unga som varken arbetar eller studerar.

Stockholm: Ungdomsstyrelsen. Temagruppen Unga i arbetslivet.

Ungdomsstyrelsen (2012b), Utvardering av arbetsmarknadsprojekt for unga. Vad utvarderinger

och utvardererare sager om ungdomsprosjekt delfinansierade av Europeiska

socialfonden. Ungdomsstyrelsen. Temagrupen Unga i Arbetslivet.

Utdanningsdirektoratet (2012), Gjennomføringsbarometeret Kunnskapsdepartementet.

Von Simson, Kristine (2012), «Veier til jobb for ungdom uten fullført videregående opplæring:

Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv?».

Søkelys på arbeidslivet, 29:76-96.

Wiborg, Agnete & Wenche Rønning (2005), Frafall, bortvalg, avbrudd eller skoleslutt? : frafall

innen videregående skole i Nordland skoleåret 2004-2005. Bodø: Nordlandsforskning.

Wiborg, Øyvind (2011), Bound to rise? : inter-generational disadvantages in Norway. [Oslo]:

Department of Sociology and Human Geography, Faculty of Social Sciences, University

of Oslo.

Wiborg, Øyvind Nicolay & Marianne Nordli Hansen (2009), «Change over Time in the

Intergenerational Transmission of Social Disadvantage». European Sociological Review,

25:379-394.

Wollscheid, Sabine (2010), Språk, stimulans og læringslyst : tidlig innsats og tiltak mot frafall i

videregående opplæring gjennom hele oppveksten : en kunnskapsoversikt. Oslo: NOVA.

Wollscheid, Sabine (2012), Tiltak mot frafall i videregående opplæring. Oslo: Pedlex norsk

skoleinformasjon.

Wollscheid, Sabine, Karianne Thune Hammerstrøm & Nasjonalt kunnskapssenter for

helsetjenesten (2012), Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med

funksjonsnedsettelser. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Wrede-Jäntti (2010), Pengerna eller livet? En kvalitativ och longitudinell studie om

långtidsarbetslösa unga i ett aktörsperspektiv. Helsingfors: Institutet för Hälsa och

välfärd, Helsingfors universitet.

 

Litteraturliste fra ungdomisvevet

Referanser

Andersen, I. Borum, F, Kristensen P.H. og Karnøe, P. (1992): Om kunsten at

bedrive feltstudier – en erfaringsbaseret forskningsmetodikk. København:

Samfundslitteratur.

Bacchi, Carol (2009): Analysing policy: What’s the problem represented to

be? Pearson Education.

Badiou, Alain, 1996 Etikken: essay om erkjennelsen av det onde, Oslo,

Aschehoug.

Bae, Berit (1992): Relasjon som vågestykke – læring om seg selv og andre. I:

Bae, B. og Waastad, J. E. (red.): Erkjennelse og anerkjennelse, perspektiv på

relasjoner. Oslo:Universitetsforlaget. Kap. 2 (s. 33-60).

Bateson, Gregory (2000) Steps to ecology of Mind. Chicago: University of

Chicago Press.

Beresford, Peter and Clare Evans Research Note: Reseach and

Empowerment IN: British Journal of Social Work (1999) 29, 671-677.

Brown, L. D. (1993): Social change through collective reflection with

Asian nongovernmental development organizations I: Human

Relations, Feb 1993; Volume 46.

Bø, Inge (2000): Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial

ressurs Universitetsforlaget.

Denzin, Norman K. og Yvonna S. Lincoln (red) 2003 The Landscape of

Qualitative Research. Theories and Issues. Thousand Oaks, London, New

Dehli Sage Publications, 2.utgave.

Egelund, Tine. og Sundell, Knut. (2001): Til barnets beste Undersøgelser af

børn og familier – En forskningsoversigt København: Hans Reitzels Forlag.

Egelund, Tine (1997): Beskyttelse af barndommen. Socialforvaltningens

risikovurdering og indgreb. København: Hans Reitzels Forlag

Egge, Marit (2009): Innenfor – Utenfor. Intervju i konferansemagasinet

Ungdom i risiko

157

European Research on Youth (European Commision 2009) / SSH – Socioeconomic Sciences and Humanities, European Commission (2009): European

Research on Youth Supporting young people to participate fully in society

EUR 23863EN

FNs Barnekonvensjon

Follesø, Reidun (2007): Ungdom i barnevernet – offer eller ressurs? I:

Askheim, Ole Petter og Starrin, Bengt: Empowerment i teori og praksis Oslo:

Gyldendal Akademisk

Follesø, Reidun (2010): Ungdom, risiko og anerkjennelse. Hvordan støtte

vilje til endring? I: Tisddkrift for ungdomsforskning nr.1 2010 s.73-87

Follesø, Reidun (2010): Det magiske øyeblikket Hvordan komme i kontakt

med ungdom som sliter? Veileder utarbeidet på oppdrag av BLD

Follesø Reidun og Catrine Torbjørnsen Halås (2010): Det magiske øyeblikket

Film i samarbeid med News on Request på oppdrag fra BLD.

Gadamer, Hans- Georg og Maliks, Reidar K. (1999): Det levende ordet.

Reidar Kiljan Maliks i samtale med Hans-Georg Gadamer. Samtaler i

samtiden. I: Samtiden 2/3 1999.

Goffman, E. (1963). Stigma – Notes on the Management of Spoiled Identity

London: Penquin Books.

Goffman E. (1974). Vårt rollespill til daglig Oslo: Pax forlag A/S.

Grimen, Harald: Tillit og makt – tre samanhengar. I: Tidsskrift for Norsk

Lægeforening 2001; 121:3617-9.

Gullvåg, I. (1987): Rasjonalitet forståelse og forklaring. Trondheim: Tapir.

Halås, Catrine T. m.fl (2011): Erfaringshefte fra ”Oppbygning av mennesker

og hus” Team Firkløveren– ført i pennen av Catrine Torbjørnsen Halås og

forfattet i et samarbeid med deltakere og ansatte i prosjektet.

Healy, Karen. (2001): “Participatory Action Research and social work” In

International Social Work 44(1) 93-105.

Healy, Karen (2001): Reinventing Critical Social Work: Challenges from

Practice, Context and Postmodernism In Critical Social Work 2001 Vol.2,

No.1 

 

159

Næss, Petter (2008): Rom i planleggingsperspektiv I: FORMakademisk Vol. 1

2008, 45-57.

Ogden, Terje: Multisystemisk behandling atferdsproblemer – teori og

forskningsgrunnlag I:Tidsskrift for ungdomsforskning 2002, 2 (2):39–58.

Olsen, Terje (2005):Bordet fanger – temakafe som samhandlingsform”

Nordlandsforskning Arbeidsnotat 1005/2007.

Rasmussen, Ingeborg, Vivian A. Dyb, Nicolai Heldal og Steinar Strøm:

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Vista

analyse rapport nr.2010/07.

Sagatun, Solveig (2009): Aksjonsforskning som arbeidsmåte i

prosjektarbeid. I Johnsen, Hans Chr. Garmann, Anne Halvorsen og Pål

Repstad (red) (2009) Å forske blant sine egne. Universitet og region –

nærhet og uavhengighet. Kristiansand: Høyskoleforlaget, side 148-163.

Seim, Sisel og Tor Slettebø (2007) (red) Brukermedvirkning i barnevernet

Oslo: Universitetsforlaget.

Sommer, Dion (2003): Barndomspsykologi. Udvikling i en forandret verden.

København: Hans Reitzels Forlag.

Starrin, B. og Forsberg, E. (1997): Frigörande kraft. Empowerment som

modell i skola, omsorg og arbetsliv. Stockholm: Förlagshuset Gothia.

Starrin, Bengt (2007): Empowerment som forskningsstrategi – eksemplet

deltagerbasert forskning. I Askheim, Ole Petter og Bengt Starrin (red)

Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag, side

154-163.

Svebak, Sven: Humor gir flere pensjonister.

http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/251670

Sørensen, T.H. (2004). At anerkende den anden Uden for Tidsskrift for

praksis, udvikling og forskning i socialt arbejde nummer 9, 5. årg. 2004.

Thommesen, Hanne (2011) DUE gjør ungdom interessert istedenfor

interessant Evalueringsrapport fra DUE-prosjektet. HBO-rapport 3/2010.

Thrana, Hilde, Cecilie Høj Anvik og Trond Bliksvær (2009): Hverdagsliv og

drømmer for unge som står utenfor arbeid og skole. Nordlandsforskning NFrapport nr.6 2009. 

160

Tjelflat, Toril og Gro Ulstein (2008): Kan rutiner og regler hindre barn og

unges medvirkning i barneverninstitusjon? Tidsskrift Norges Barnevern nr.

1, 2008, side 21-31.

Whyte, William Foote (ed) (1991): Participatory Action Research. Newbury

Park, London, New Dehli: Sage Publications

Williamson, Howard: ”Vår moralske plikt” Intervju i Ungdom i risiko

Konferansemagasin //2009. Les mer i Williamson, H (2008), Supporting

young people in Europe (Volume 2), Strasbourg: Council of Europe

Publishing.

Aamodt, L.G (2003). Sosialt arbeid og anerkjennelse. En problematisering av

grunnlagstenkningen i sosialt arbeid I: Nordisk sosialt arbeid nr.3 2003.



Xxxxxxxxxxxxxxxx

 

Litteraturliste 

 

Ann-Helén, Breit, Eric, Fossestøl, Knut, Grødem,

Anne Skevik Terum, Lars Inge (2015) NAV som

lærende organisasjon. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning.

Bråten, Mona og Hagen, Anna Tønder (2015) Kompetanse

og kvalitet i arbeid med barn og unge.

Arbeidsgivernes vurdering av barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Fafo-rapport 2015:51.

Cools, Sara, Hardoy, Inés og Simson, Kristine von

(2018) Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader

til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne.

ISF-rapport (under utgivelse).

Dapi, Bjorn, Gefsen, Hege Marie, Sparrman, Victoria

og Stølen, Nils Martin (2016) Education-specific

labour force and demand in Norway in times of transition.

Reports 2016/31, Statistics Norway.

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften).

F11.12.2015 nr 1598.

Grue, Lars og Finnvold, Jon Erik (2014) Hjelp eller

barrierer? En undersøkelse av betingelser for høyere

utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne.

NOVA-rapport nr 8, 2014.

Mathiesen, Ida Holth, Buland, Trond, Mordal, Siri og

Solberg, Astrid (2017) Samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen

om å hindre frafall fra vgo. Utfordringer

og gode grep. Stavanger: IRIS, Rapport 2017/06.

Lipsky, Michael (2010) Street-Level Bureaucracy.

Dilemmas of the Individual in Public Services. New

York: Russel Sage Foundation.

Meltevik, Stine, Eigel, Bernard, Harsem, Øistein,

Amundsen, Tima-Irene og Weidel, Inger-Johanne

(2017) AMO i syv norske fylker. Oxford research og

BDO.

Mjøset, Lars (2009) The Contextualist Approach to

Social Science Methodology, In David Byrne & Charles

C. Ragin (ed.), The Sage handbook of case-based

methods. Sage Publications.

 

Mål og disponeringsbrev til Fylkene fra Navs Tjenestedirektør

21.2.2013, 24.2.2014, 27.3.2015,

22.2.2016, 16.2.2017, 23.2.2018.

Nicolaisen, Heidi (2017) Inkludering av unge på AAP

– et arbeidsgiverperspektiv. Arbeid og velferd nr.

2/2017.

NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget.

Avgitt til Kunnskapsdepartementet

31.januar 2017.

NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående

opplæring – Finansiering av livsopphold. Avgitt til

Kunnskapsdepartementet 20. november 2018.

NOU 2019:2 Fremtidige kompetansebehov II. Utfordringer

for kompetansepolitikken.. Avgitt til Kunnskapsdepartmentet

1. februar 2019.

Proba samfunnsanalyse (2015) Samarbeid mellom

fylkeskommunen og NAV om videregående opplærings

for voksne arbeidssøkere. Proba-rapport 2015–

08.

Tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet fra

Det kongelige Arbeids- og Sosialdepartement.

21.1.2019.

OECD (2018) Investing in Youth: Norway, OECS

Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9 789

264 283 671-en, Accessed 30.4.2018

St.meld nr16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny

sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring.

Strand, Ann Hege, Bråthen, Magne og Grønningsæter

Arne Backer (2015) NAV-kontorenes oppfølging av

unge brukere. Oslo: Fafo.

Sutterud, Lars og Johannes Sørbø, «Hvem har nedsatt

arbeidsevne, men ikke rett til arbeidsavklaringspenger?

», Arbeid og velferd nr.2–2018, s 19–31

 

van Berkel, Rik, van der Aa, Paul og van Gestel,

Nicolette (2010) «Professionals without a profession?

Redesigning case management in Dutch local welfare

agencies», European Journal of Socual Work, Vol. 13

No 4, 447–463.

Van Berkel, Rik, Caswell, Dorte, Kupka, Peter og

Larsen, Flemming (2017) Frontline Delivery of

Welfare-to-Work Policies in Europe. New York:

Routlegde.

von Simson, Kristine (2018) «Kunnskapsoversikt:

Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud

og sysselsetting, norske erfaringer». Rapport på oppdrag

for Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe 2018.

Wiborg,Øyvind, Børing, Pål. & Skule, Sveinung.

(2013) Livslang læring og mobilitet i arbeidsmarkedet.

En studie av formell videreutdanning blant norske

arbeidstakere basert på Lærevilkårsmonitoren og

registerdata. NIFU-rapport 2013–8. Oslo: NIFU.

 

Aakvik, Arild (2003) «Estimating the employment

effects of education for disabled workers in Norway».

Empirical Economics 28.

Kilder: figurer

Figur 1: Navs statistikk over tiltaksdeltagere. Nav

skiller i statistikken mellom arbeidssøkere på tiltak,

og personer med nedsatt arbeidsevne. https://www.

Nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Arbeidssokere+

og+stillinger+-+statistikk/Tiltaksdeltakere

 

Fra artikkel om  dropout i skolen fra 2018

 

Referanser

Aflalo, E., & Gabay, E. (2012). An information system for dropout

prevention. Education and Information Tech-

nologies, 1(2),

Ajzen, I. (1991). The theory of planned behavior. Or-

ganizational Behavior and Human Decision

Processes, 50(2), 19–211.

Alexander, K. L., Entwisle, D. R. & Kabbini, N.

S. (2001). The dropout process in life course pers-

pective: Early risk factors at home and school.

3

Psykologi i kommunen 2-2018

Fra ungdomsskolen til videregående skole

Teachers College Record, 103, 60–882.

A

livernini, F. & Lucidi, F. (2011). relationship between social context,

self-efficacy, motivation, academic

achievement, and intention to drop out of high

school: A longitudinal study. The Journal of

Educational Research, 104, 241-252.

Archambault, I., Janosz, M., Fallu, J-S. &

Pagani, L. S. (2009) Student engagement and its relations-

hip with early high school dropout. Journal of

Adolescence, 32, 651-60.

Asher, S.R. & Wheeler, V.A. (1985). Children’s loneliness: a comparison of

rejected and neglected peer status, Journal of

Consulting and Clinical Psychology, 53, 500–505.

Bronfenbrenner, U. (199). The ecology of human development. Cam-

brigde, MA: Harvard University Press.

Davis, L. E., Ajzen, I., Saunders, J. & Williams,

T. (2002). The decision of African American

students to complete high school: An ap-

plication of the theory of planned behavior.

Journal of Educational Psychology, 94(4), 810–

819.

Deci, E.L. & Ryan, R.M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination

in human behavior. New York: Plenum.

Diseth, Å. & Samdal, O. (2015). Classroom Achievement Goal

Structure, School Engagement, and Substance

Use Among 10th Grade Students in Norway.

International Journal of School & Educational Psy-

chology, 3(4), 26–2.

Downer, J.T., Stuhlman, M., Schweig, J.,

Martínez, J.F. & Ruzek, E. (2015) Measuring effective teacher-student

interactions from a student perspective: A

multi-level analysis. Journal of Early Adoles-

cence, 35(5-6), 22-58.

Falch, T., Bensnes, S. & Strøm, B. (2016). Skolekvalitet i videregående opplæring Ut-

arbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål påskolekvalitet. SØF-rapport nr. 01/16.

Fall, A-M. & Roberts, G. (2012). High school dropouts: Interaction be-

tween social context, self-perceptions, school

engagement, and student dropout. Journal of

Adolescence, 35, 8-98.

F

ield, A. (

2013). Discovering statistics using IBM SPSS statis-

tics. 4. utgave. London: Sage.

Fredricks, J.A., Blumenfeld, P.C. & Paris, A.H.

(2004). School engagement: Potential of the

concept, state of the evidence. Review of

Educational Research, 74, 59-109.

Freeney, Y. & O’Connell, M. (2012). The predictors of the intention to leave

school early among a representative sample of

Irish second-level students. British Educational

Research Journal, 38(4), 55–54. Frostad, P., Pijl, S. J. & Mjaavatn, P.E. (2015) Losing all interest in school: Social

participation as a predictor of the intention toleave upper secondary school early.

Scandinavian Journal of Educational Research,

59(1), 110-122. Haug, P. (201). Spesialundervisning, læringsmiljø oginkludering. FOU i praksis, 1, 41-61.

Hernes, G. (2010). Gull av gråstein. Oslo: Fafo.

Kjærnsli, M. & Olsen, R. (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske skoleelevers

kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i

PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.

Klem, A. M., & Connell, J. P. (2004). Relationships Matter: Linking Teacher

Support to Student Engagement and

Achievement. Journal of School Health, 74(),

262-23.

Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg,

N. & Polesel, J. (red.) (2011). School Dropout and Completion.

International Comparative Studies in Theory and

Policy. New York: Springer.

Lillejord, S., Halvordsrud, K., Ruud, E., Morgan,

K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., Eikeland, O.J.,

Gauge, T.E., Homme, A.D., Manger, T.,

Kirkebøen, L.J. & Dandsør, A.M.J. (2015). Frafall i videregående opplæring: En sys-

tematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskaps-

senter for utdanning,

www.kunnskapssenter.no.

Malecki, C. K. & Demary, M. C. (2002). Measuring perceived social support:

Development of the Child and Adolescent

Social Support Scale (CASS). Psychology in the

Schools, 39(1), 1– 18.

38Psykologi i kommunen 2-2018

Per Frostad og Per Egil Mjaavatn

M

arkussen, E. (2011). Frafall i videregående opplæring – i

Norge og andre land. Bedre Skolenr. 1, 10-15.

Markussen, E., Frøseth, M.W., Lødding, B. &

Sandberg, N. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring,

bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående

opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av

grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn,

konklusjoner og implikasjoner fem år etter. NIFU

STEP, Rapport 13/2008.

Markussen, E., Frøseth, M.W. & Sandberg, N.

(2011). Reaching for the unreachable: Iden-tifying factors predicting early school leaving

and non-completion in Norwegian upper

secondary school. Scandinavian Journal of

Educational Research, 55(3), 225–253. McQueen, R.A. & Knussen, C. (2006). Introduction to Research Methods and

Statistics in Psychology. Harlow: Pearson.

Midgley, C., Maehr, M.L., Hruda, L.Z.Anderman, E. Anderman, L., Freeman, K.E.,Gheen, M., Kaplan, A., Kumar, R., Middleton,M.J., Nelson, J., Roeser, R. og Urdan, T. (2000). Manual for the Patterns of Adaptive Lear-

ning Scales. The University of Michigan.

Mjaavatn, P.E. & Frostad, P. (2014). Tanker om å slutte på videregående

skole. Er ensomhet en viktig faktor? Spesial-

pedagogikk, 1, 4-55.

Myers, R. (1990). Classical and modern regression with ap-

plications. 2.utgave. Boston, MA: Duxbury.

NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014. NOVA

Rapport /15. Oslo: NOVA

OECD (2009). OECD Programme for International Student

Assessment, Studentsquestionnaire Paris: OECD.

Patrick, H., Ryan, A. M., & Kaplan, A. (200). Early Adolescents' Perceptions of the

Classroom Social Environment, Motivational

Beliefs, and Engagement. Journal of Educational

Psychology, 99(1), 83-98.

Patrick, H., Kaplan, A., & Ryan, A. M. (2011). Positive classroom motivational

environments: Convergence between mastery

goal structure and classroom social climate.

Journal of Educational Psychology, 103(2), 36–

382.

P

ianta, R. C., Hamre, B. K. & Mintz, S. L. (

2010). Classroom Assessment Scoring System

manual–Upper elementary. Charlottesville: Uni-

versity of Virginia.

Polychroni, F., Hatzichristou, C., & Sideridis, G.

(2012). The role of goal orientations and goalstructures in explaining classroom social and

affective characteristics. Learning and Individual

Differences, 22(2), 20–21.

Rumberger, R.W. (198). High school dropouts: A review of is-

sues and evidence. Review of Educational

Research, 57, 101-12.

Rumberger, R.W. (2011). Dropping out. Why students drop out of

high school and what can be done about it.

Harvard University Press.

Rumberger, R.W. & Rotermund, S. (2012). The relationship between engagement

and high school dropout.. I: S.L. Christenson,

A.L. Reschly & C. Wylie (red.): Handbook of

research on student engagement. New York:

Springer, 491-514.

Schroder, K.E.E. & Ollis, C.L. 

(2013). The coping competence questionnaire:

a measure of resilience to helplessness and

depression. Motivation and Emotion,3, 286-

302.

Shernoff, D.J. & Bempechat, J. (2014). Introduction to Engaging Youth in

Schools, an NSSE Yearbook. National Society for

the Study of Education, 113(1), 1-14.

Skinner, E.A. & Welborn, J.G. (199). Children’s coping in the academic

domain. I: S.A. Wolchik & I.N. Sandler (red.):

Handbook of children’s coping and common stres-

sors: Linking theory and intervention. New York:

Plenum Press, 38-422.

Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2013) School goal structure: Associations with

student’s perceptions of their teachers as

emotionally supportive, academic self-

concept, intrinsic motivation, effort, and help

seeking behavior. International Journal of

Educational Research, 61, 5-14.

Skaalvik, E.M. & Federici, R.A. (2016) Relations between classroom goal

structures and students’ goal orientations inmathematics classes: When is a mastery goal

structure adaptive? Social Psychology of

39

Psykologi i kommunen 2-2018

Fra ungdomsskolen til videregående skole

Education19(1), 135-150. S

teinberg, L. & Morris, A.S. (2001). Adolescents development. Annual

Review of Psychology, 52, 83-110.

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes

and Cures of Student Attrition, 2. utgave.

Chicago: University of Chicago Press.

Utdanningsdirektoratet (2016). Gjennomføringsbarometeret.

Utdanningsdirektoratet (2016). Fraværsgrense Udir3-2016. Hentet fra:

http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Vit-

nemal/fravarsgrense---udir-3-2016/ Vallerand, R.J., Pelletier, L.G., Blais, M.R.,Briere, N.M., Senecal, C. & Vallieres, E.F. (1992). The academic motivation scale: A

measure of intrinsic, extrinsic, and

amotivation in education. Educational and Psy-

chological Measurement, 52, 1003–101.

Valås, H. (1999). Students with learning disabilities and

low-achieving students: Peer acceptance,

loneliness, self-esteem, and depression, Social

Psychology of Education, 3, 13–192.

Valås, H. (2001). Learned helplessness and psy-

chological adjustment: effects of  age, gender,

and academic achievement. Scandinavian Jour-

nal of Educational Research, 45, 1–90.

V

ogt, K. C. (2008). Er frafall i videregående opplæring et

kjønnsproblem? Tidsskrift for samfunnsforsk-

ning, 49(4), 51-541.

Walker, C. (2012). Student perceptions of classroom

achievement goals as predictors of belonging

and content instrumentality. Social Psychology

of Education, 15(1), 9–10.

Wampold, B.E. & Freund, R.D. (198). Use of multiple regression in counsel-

ing psychology: A flexible data-analytic

strategy. Journal of Counselling Psychology, 34(4),

32–382.

Wang, M. T. & Eccles, J. S. (2012). Social Support Matters: Longitudinal

Effects of Social Support on Three Dimensions

of School Engagement From Middle to HighSchool. Child Development, 83(3), 8-895.

Wang, M. T. & Holcombe, R. (2010). Adolescents' Perceptions of School

Environment, Engagement, and Academic

Achievement in Middle School. American

Educational Research Journal, 47(3), 633-662.

Wolters, C. A. (2004). Advancing achievement goal theory:

Using goal structures and goal orientations to

predict students’ motivation, cognition, and

achievement. Journal of Educational Psychology,

96(2), 236–250.

 

40Psykologi i kommunen 2-2018

Per Frostad og Per Egil Mjaavatn

Kolonne

 

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Personvernerklæring

Logg inn