Omsorgsverket AS tilbyr et helhetlig, praksisnært opplegg for ungdom på ungdomsskolen som strever i ordinær skole – med fare for å falle ut.

Forebyggende overgangsteam – en femte dag for de som trenger noe annet

Tilbudet organiseres som en «femte dag» i uka:

• de 4 første dagen jobber vi med et konsept i samarbeid med en organisasjon som har stort landsdekkende nettverk og videregående skole som har skole ansvar sentralt. Dette har fokus på ungdom i alderen 19 + som allerede har gitt opp.

• den femte dagen er et forebyggende overgangsteam for elever på ungdomsskolen (ca. 8.–10. trinn) - her knytter vi oss til lokale skolemyndigheter

Målet er å gi ungdom som strever en praktisk, trygg og meningsfull arena, i tett samarbeid med skole, PPT og foresatte – slik at de kan fullføre grunnskolen og få en bedre overgang til videregående opplæring eller arbeidsliv.

Pilot for begge deler vil skje i Hope4u sine lokaler på Trondheimsveien 332 på Eidsvoll verk med oppstart jan 2026 og med følgeforskning fra Oslomet.

Om Ragnvald Holst-Larsen og faggrunnlaget bak tilbudet

Omsorgsverket AS ledes av Ragnvald Holst-Larsen, førsteamanuensis i yrkespedagogikk ved OsloMet – storbyuniversitetet og daglig leder i Hope4u. Han har arbeidet med barn og unge i over tre tiår – først gjennom ungdomskoret Vivace fra begynnelsen av 1990-tallet, og senere gjennom Hope4u og Matutdeling, hvor frivillighet, fellesskap og praktisk arbeid har stått i sentrum.

I sin doktoravhandling ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har Holst-Larsen utviklet «læringssenterdidaktikk» – en yrkespedagogisk modell for alternative læringsarenaer for ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Avhandlingen bygger på aksjonsforskning i tett samarbeid med læringssentre som kombinerer skole, arbeidstrening og tett oppfølging i praktiske, meningsfulle oppgaver. Fokuset er særlig på elever i yrkesfag som lærer best gjennom handling, ansvar og reelle arbeidsoppgaver, og på hvordan skolen kan samarbeide med arbeidsliv, frivillighet og hjelpeapparat for å få unge tilbake i et reelt lærings- og mestringsløp.

Gjennom forskningen på læringssenterdidaktikk, kombinasjonen av lang erfaring fra arbeid med ungdom i krevende livssituasjoner og det konkrete utviklingsarbeidet i Hope4u, har Holst-Larsen opparbeidet solid kompetanse på å designe og drive alternative opplæringstilbud for ungdom som sliter i ordinær skole. Tilbudet Omsorgsverket AS nå utvikler overfor kommuner bygger direkte på denne kunnskapen: praktiske, autentiske arbeidsoppgaver (klær, vask, logistikk, data, musikk, musikkprogrammering, redesign) kobles med tett relasjonsarbeid, struktur og systematisk oppfølging, slik at ungdom både får hverdagsmestring her og nå – og styrket mulighet til å fullføre videregående opplæring og komme videre i arbeid eller læreplass.

Mer om opplegget: Praktiske oppgaver – ekte ansvar

Ungdommene får arbeide med reelle oppgaver knyttet til Hope4u og Matutdeling, blant annet:

• klær, sortering, mat, pizzaproduksjon, vask, redesign og logistikk

• enkle vaktmester- og driftsoppgaver

• data, enkel registrering og bruk av digitale verktøy

• musikk, lyd, medieproduksjon og kreativt arbeid

Oppgavene tilpasses den enkelte elev og knyttes til aktuelle kompetansemål i fag, slik at dagen kan inngå som del av ordinær opplæring / spesielt tilpasset opplæring etter avtale med skoleeier.

Faglig forankret i yrkespedagogisk forskning

Opplegget bygger på læringssenterdidaktikken utviklet gjennom doktorgradsarbeid i yrkespedagogikk ved OsloMet. Modellen vektlegger:

• trygghet, relasjon og oppmøte

• mestring gjennom praktiske, meningsfulle oppgaver

• gradvis faglig og sosial utvikling

• planlagt overgang til videregående opplæring og eventuelt lærekandidat-/læreløp

Omsorgsverket AS tilbyr dette som en tjeneste til kommuner og skoler som ønsker:

• et strukturert, forskningsforankret opplegg for ungdom i risiko

• en konkret alternativ læringsarena med dokumenterbare mål

• tettere kobling mellom skole, nærmiljø, frivillighet og videregående opplæring

Tjenesten kan skaleres fra små piloter til mer faste ordninger, og skreddersys i dialog med skoleeier, PPT og lokale samarbeidspartnere.

---

1. Hva sier regelverket nå om alternativ opplæringsarena / «Inn på tunet»?

1.1. Alternativ opplæringsarena – status pr. i dag

Udir har ikke laget en helt ny «pakke» for alternativ opplæringsarena etter ny opplæringslov, men flere sentrale føringer er fortsatt tydelige:

• I GSI-veiledningen (grunnskolens rapportering) bruker Udir fremdeles begrepet alternativ opplæringsarena, og slår fast at:

  • Elever må ha vedtak om spesialundervisning for å bli registrert på alternativ opplæringsarena.

  • Dersom eleven tilbringer én dag i uka eller mer utenfor den ordinære skolen, regnes det som alternativ opplæringsarena.
    Denne veiledningen viser at praksis fra rundskriv Udir-03-2010 i hovedsak videreføres, selv om lovstrukturen er ny.

• I Udirs veiledning om tilpasset opplæring og tidlig innsats etter ny opplæringslov, understrekes det at:

  • Utgangspunktet er tilpasset opplæring i ordinær klasse.

  • Mer omfattende tiltak (f.eks. mye opplæring utenfor klassen eller på annen arena) krever enkeltvedtak, ofte som spesialundervisning.

• I en nyere uttalelse om digital hjemmeundervisning for elever ved privatskoler (men prinsippene gjelder også generelt), er Udir veldig tydelige på at:

  • Å ta en elev varig ut av den ordinære elevgruppen må ha rettslig grunnlag i opplæringsloven – typisk bestemmelser om spesialundervisning eller annen særskilt tilrettelegging.

  • Dette kan ikke brukes som straff eller «parkering»; det skal være et faglig og pedagogisk begrunnet tiltak.

Oppsummert:

• Alternativ opplæringsarena er fortsatt lovlig, men:

  1. Må være tett knyttet til skolens opplæring og læreplanmål (LK20).

  2. Må ha enkeltvedtak (oftest spesialundervisning).

  3. Kan ikke være et «parallelttilbud» løsrevet fra klassen/skolen – skolen har fullt ansvar for kvalitet og vurdering.

Dette gjelder også hvis arenaen er en gård, en verkstedarena, Hope4u, Matutdeling eller liknende.

---

1.2. «Inn på tunet» / «Ut på tunet» i lys av ny lov

«Inn på tunet» (IPT) er ikke et begrep i opplæringsloven, men en nasjonal ordning for kvalitetssikrede velferds- og opplæringstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal følge et nasjonalt kvalitetssystem integrert i Kvalitetssystem i landbruket (KSL).

For dere betyr det:

• Bruker dere en IPT-gård som opplæringsarena, vil det juridiske «skall» fortsatt være:

  • opplæringsloven (ny) + forskrift til opplæringsloven + LK20.

  • eventuelle vedtak om spesialundervisning og/eller annen særskilt tilrettelegging.

• IPT-kvalitetssystemet er et tillegg, ikke et alternativ til opplæringslovens krav.

---

1.3. Alder: 8.–10. trinn – er det lov?

Ja, hele ungdomsskolen (8.–10. trinn) kan i prinsippet bruke alternativ opplæringsarena, så lenge:

1. Eleven fortsatt får fulltidsopplæring etter sin rett.

2. Opplæringen er målstyrt mot kompetansemål i LK20 (enten i ett fag eller flere).

3. Det foreligger nødvendig enkeltvedtak der loven krever det (typisk ved omfattende, varige tiltak).

4. Det finnes en plan og vurderingspraksis som dokumenterer progresjon.

Her kommer fagene Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag inn som særdeles gode «bærebjelker» – og det er her ditt «forebyggende overgangsteam» kan legges på et veldig solid faglig fundament.

---

2. Hvilke fag og kompetansemål er spesielt aktuelle på ungdomstrinnet?

Det du beskriver – praktiske, meningsfulle oppgaver med klær, kafé, logistikk, data, musikk, redesign osv. – passer svært godt inn i flere LK20-fag. Under peker jeg ut de mest opplagte, og kobler til typer kompetansemål (parafrasert, ikke ordrett).

2.1. Utdanningsvalg (UTV01-02)

Utdanningsvalg er eksplisitt laget for å jobbe med overganger og karrierevalg på ungdomstrinnet. Udir beskriver faget som en arena der elevene skal utforske utdannings- og yrkesmuligheter, prøve ut praksis og se sammenhenger mellom fag i skolen og arbeidsliv.

Typiske kompetansemål etter 10. trinn (i kortform/parafrasert) handler om at eleven skal kunne:

• Utforske og drøfte egne utdannings- og yrkesvalg i lys av interesser, verdier og samfunnets behov.

• Prøve ut arbeidsoppgaver i ulike yrker og reflektere over erfaringene.

• Se sammenhenger mellom fag i skolen og yrker/fagutdanning.

• Bruke informasjon om utdanning og arbeid for å ta bevisste valg.

Praktisk arena som dere skisserer – med butikkdrift, logistikk, kafé, musikk/medieproduksjon – er midt i blinken:

• Elevene kan ha strukturerte praksisøkter på «tunet» (Hope4u / Matutdeling / verksted), med logg og veiledningssamtaler.

• Oppgaver kan kobles direkte til:

  • fordypning i aktuelle yrker (service, logistikk, IKT, musikkproduksjon, design, osv.)

  • refleksjon rundt «hva passer for meg?»

---

2.2. Arbeidslivsfag (ALF01-02)

Arbeidslivsfag er et valgfag som gir elever mulighet til å arbeide praktisk med oppgaver hentet fra arbeidslivet. En konkret lokal plan («Hodet over vannet») viser eksempel på hvordan kompetansemål operasjonaliseres: planlegging og gjennomføring av praktiske oppdrag, produksjon av varer/tjenester, bruk av verktøy/utstyr, samarbeid og HMS-fokus.

I den nasjonale læreplanen (LK20) er kjernen i Arbeidslivsfag omtrent:

• Planlegge og gjennomføre praktiske arbeidsoppgaver som gir en vare eller tjeneste.

• Bruke relevante verktøy, utstyr og materialer.

• Følge krav til kvalitet, sikkerhet og HMS.

• Samarbeide, kommunisere og vurdere eget arbeid.

Deres arena kan gi helt ekte oppgaver:

• Sortering, vask, prising og profilering av klær.

• Drift av kafé/verksted – enkle regneark, innkjøp, forberedelser.

• Transportlogistikk (hente/levere varer, strukturere lager).

• Enkle IKT-oppgaver, kassasystem, nettside/SoMe.

• Musikk og lyd/lys for arrangementer.

Alt dette kan kobles direkte til kompetansemål i Arbeidslivsfag og dokumenteres i halvårs-/årsplaner.

---

2.3. Fellesfag som lett lar seg integrere

I tillegg kan dere legitimere en betydelig del av opplæringen via:

Norsk

• Skrive logg, rapporter, instrukser, søknader og enkle fagtekster knyttet til arbeid på arenaen.

• Muntlige ferdigheter: samtaler, presentasjoner, kundedialog, rollespill.

• Lese bruksanvisninger, avtaler, enkle lover/regler (HMS, arbeidsliv).

Dette svarer til flere kompetansemål om å skrive ulike typer tekster for formål som informasjon, refleksjon og påvirkning, og om å bruke muntlige ferdigheter i ulike situasjoner.

Matematikk

• Regne priser, rabatter, budsjett og enkle regnskap.

• Måling (vekt, volum), lagerstyring, enkle statistikker (f.eks. hvor mye som selges/gis ut).

Dette treffer kompetansemål knyttet til prosent, desimaltall, praktisk regning, måling og anvendelse i dagligliv og yrkesliv.

Samfunnsfag

• Arbeidsliv, velferdsordninger, demokrati og medborgerskap.

• Bærekraft: gjenbruk, miljø, ressursforvaltning.

Dette går rett inn i kompetansemål om å forklare sammenheng mellom arbeid, velferd og fordeling, og om å reflektere over bærekraftige valg.

Kunst og håndverk

• Redesign av klær og gjenbruksmaterialer.

• Enkle grafiske uttrykk (plakater, logo, SoMe-innhold).

• Utstilling av produkter.

Her kan dere koble mot mål om å designe og lage produkter med funksjon og estetikk, og bruke ulike materialer og teknikker.

Musikk

• Musikk til kontaktkafé / arrangementer.

• Innspilling og enkel produksjon (f.eks. promo-låter eller lyd til videoer).

Dette knyttes til kompetansemål om å skape, framføre og reflektere over musikk i ulike sammenhenger.

---

2.4. Tverrfaglige tema

De tre tverrfaglige temaene i LK20 er egentlig «laget for» slike arenaer:

• Folkehelse og livsmestring:

  • Trygghet, fellesskap, mestring, stabil voksenkontakt, håndtering av livssituasjon.

• Demokrati og medborgerskap:

  • Medvirkning i planlegging/drift av tilbudet, opplevelse av reell innflytelse.

• Bærekraftig utvikling:

  • Gjenbruk av klær og utstyr, ressursforvaltning, refleksjon rundt forbruk og avfall.

Udirs veiledning om tilpasset opplæring og tidlig innsats legger vekt på at tilpasning kan gjøres ved å bruke ulike arenaer, arbeidsmåter og organisering, så lenge det er forankret i læreplanens verdigrunnlag og kompetansemål.

---

3. Hvordan kan «forebyggende overgangsteam» for 8.–10. trinn bygges innenfor regelverket?

Med utgangspunkt i det over, kan du tenke slik:

1. Lavterskel, uten vedtak (tidlig fase – 8.–9. trinn):

   • Korte, tydelig planlagte perioder i Utdanningsvalg/Arbeidslivsfag der elevene er 1 dag innimellom på arenaen.

   • Dette er da «vanlig» opplæring, ikke alternativ opplæringsarena, så lenge de ikke er ute av skolen faste hele dager over tid.

2. Mer omfattende opplegg (typisk 1–2 faste dager per uke):

   • Når eleven har vedvarende behov og tiltaket blir «større enn normalt», glir dere over i alternativ opplæringsarena.

   • Da trenger dere:

     • Enkeltvedtak (som spesialundervisning eller særskilt tilrettelegging).

     • Individuell plan som viser hvilke fag/kompetansemål eleven jobber mot på arenaen.

     • Tett samarbeid med ordinær skoleklasse/lærere.

   • Her samsvarer praksis med det GSI krever for registrering av elever på alternativ opplæringsarena.

3. Forebyggende overgangsteam – bruk av ressursene fra de 4 andre dagene:

   • Voksne, arenaer og strukturer dere bygger for de «tyngste» ungdommene (kontaktkafé, arbeidstrening, rus/psyko-sosiale utfordringer) kan brukes proaktivt:

     • 8.–10. klassinger kan få «smaksprøver» og kortere opplegg før det har gått så langt.

     • Samtidig jobber dere med ordinære kompetansemål i Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag, slik at dette er faglig legitimert opplæring – ikke bare «tiltak».

   • Overgangsteamet kan koble:

     • ungdomsskole – Evangeliesenterets vgs – lokalt arbeidsliv

     • og samtidig lære av modeller som «Inn på tunet» der gården/arenaen er definert som alternativ læringsarena med gode kvalitetskrav.

---

4. Konklusjon for ditt prosjekt

• Regler for alternativ arena/«Inn på tunet» er ikke blitt friere med ny opplæringslov – hvis noe, er kravene til juridisk forankring og pedagogisk begrunnelse tydeligere artikulert.

• Hele ungdomsskolen (8.–10.) kan omfattes, så lenge dere:

  • forankrer det i opplæringsloven (enkeltvedtak ved omfattende tiltak),

  • jobber eksplisitt mot kompetansemål i fag som Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag,

  • dokumenterer progresjon, vurdering og elevenes medvirkning.

• Modellen du skisserer med:

  • kontaktkafé

  • arbeidstrening/verksted

  • forebyggende overgangsteam (5. dag)
    passer svært godt inn i rammen av LK20 + ny opplæringslov, særlig med fagene Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag som «motor», støttet av norsk, matematikk, samfunnsfag, kunst og håndverk og musikk.

Hvis du vil, kan jeg i neste omgang lage et konkret utkast til årsplan for 8.–10. trinn på en slik arena (med forslag til kompetansemål pr. årstrinn, koblet til konkrete aktiviteter hos dere).

---

1. Hva slags tilbud er dette – i PPT-språk?

Forebyggende overgangsteam (dag 5) er tenkt som:

• En alternativ / supplerende læringsarena for elever på ungdomsskolen (8.–10. trinn) som:

  • strever med motivasjon, fravær, mestring eller skolevegring

  • trenger praktiske, meningsfulle oppgaver for å se poeng med skole

  • står i fare for å bli en del av den samme gruppen som senere dukker opp på kontaktkafé / Evangeliesenter UNG.

• En arena der opplæringen kan telles inn i ordinær opplæring / spesialundervisning, så lenge:

  • det knyttes til kompetansemål i fag,

  • det er planlagt, dokumentert og vurdert,

  • og skolen har ansvar for innhold, mål og vurdering (jfr. Udirs føringer for opplæring utenfor skolen / alternative arenaer).

Kort fortalt til PPT:

Dette er en praktisk, systematisk læringsarena som kan brukes både som lavterskel forebygging og som alternativ opplæringsarena / del av spesialundervisning, med tydelig kobling til faglige mål og overganger til videregående.

---

2. Hvem kan få tilbud – enkel inndeling PPT kan bruke

Du kan gi PPT denne oversikten (8.–10. trinn):

Nivå	Elevgruppe	Typiske kjennetegn	Mulig tiltaksbruk
A. Forebygging	Elever (8.–10.) med begynnende skolelei, sosial uro, lite motivasjon	Økende fravær, lite gjennomføring, «ser ikke vitsen»	Korte «smakebiter», 1 dag/uke i perioder, tett samarbeid med kontaktlærer
B. I risiko	Elever med høyt fravær, sosial angst/vegring, på vei mot spesialundervisning / alternative løp	Har begynt å falle ut faglig og sosialt, PPT ofte involvert	1–2 faste dager/uke, individuell plan (IOP/tiltak), oppgaver koblet til fag
C. Delvis/hel dropp	Elever som knapt møter, eller som er ute av ordinær klasse	Har «mistet» tilhørighet til klassen/skolen, men har restmotivasjon for praksis	Mer omfattende bruk av arenaen, f.eks. 2–3 dager/uke, tydelig plan for tilbakeføring / overgang til VGS eller annen løsning

---

3. Hvordan læringssenterdidaktikken brukes (Holst-Larsen 2025)

Fra avhandlingen din er læringssenterdidaktikken og de fire fasene helt sentrale:

1. Fase 1 – Motivasjon og oppmøte

   • Mål: skape trygghet, tilhørighet, ny mestring i helt grunnleggende oppgaver.

   • Fokus: komme seg til arenaen, bli møtt som verdifull deltaker, ikke «problem».

   • På ungdomstrinnet:

     • små, oversiktlige oppgaver (f.eks. sortere klær, enkel kundekontakt, musikk-/medieoppgaver, vaktmester-oppdrag)

     • konkrete «jeg får det til»-erfaringer, gjerne tverrfaglig (KRLE/samfunnsfag/norsk/musikk).

2. Fase 2 – Faglig og sosial mestring

   • Mål: bygge basisferdigheter (lese/skriv/regne, samhandling, ansvar, utholdenhet).

   • Oppgavene får tydeligere faglig innhold og krav til kvalitet.

   • På ungdomstrinnet:

     • kobling til f.eks. norsk (tekst til plakat / nettside), matematikk (enkel kasseoppgjør, telling/priser), samfunnsfag (bruktsalg, bærekraft, forbruk), mat & helse (enkle serveringsoppgaver).

3. Fase 3 – Brobygging mot videregående / arbeidsliv

   • Mål: strukturert overgang mot mer forpliktende løp (f.eks. VGS, lærekandidatordning, praksisplass).

   • Kjernen er forventningsavklaringer, planlegging og prøving: hva vil du, hva kan du, hva må til?

   • På ungdomstrinnet:

     • overgangsteamet jobber tett sammen med PPT, rådgiver og foresatte om «veien videre»,

     • elever kan prøve ulike yrkesretninger (service, logistikk, data, musikk, redesign).

4. Fase 4 – Medarbeider og langsiktig tilknytning

   • I avhandlingen handler dette om å bli medarbeider/lærekandidat.

   • For ungdomsskolen:

     • fase 4 er mer en planlagt overgang til VGS eller lærekandidatløp i regi av Evangeliesenterets VGS eller andre skoler/bedrifter.

     • Overgangsteamet blir «broen» som sørger for at info, forventninger og støtte følger eleven.

Til PPT kan du formulere det slik:

Læringssenterdidaktikken gir oss en strukturert fire-faseløype der vi starter helt lavterskel (oppmøte og trygghet), og gradvis bygger faglig og sosial mestring, for så å jobbe systematisk med overgang til videregående og etter hvert lærekandidatordning / fagbrev. Overgangsteamet på dag 5 kobler dette direkte til ungdomstrinnet.

---

4. Konkrete «produkter» PPT kan tenke i (lett å notere i sakspapirer)

4.1 Tiltakspakke A – Kortvarig forebygging (8.–10. trinn)

• Formål: hindre at små problemer blir til stort frafall.

• Omfang: f.eks. 1 dag annenhver uke i 8–9 uker.

• Typiske deltakere: elever i nivå A (se tabell), ofte uten vedtak om spesialundervisning (endret organisering/tilpasset opplæring).

• Innhold (fase 1–2):

  • korte, avgrensede praksisoppgaver i klær/logistikk, medieverksted, musikk og enkel servering

  • mål: økt motivasjon, tydelig sammenheng mellom skolefag og «virkelig liv»

  • jevnlige oppsummeringer sammen med kontaktlærer/foresatte.

Bruk i PPT-papirer:

Forslag om tilpasset opplæring/organisering gjennom kortvarig opplegg på alternativ arena (forebyggende overgangsteam), med klare faglige og sosiale delmål.

---

4.2 Tiltakspakke B – Delvis alternativ opplæringsarena

• Formål: gi struktur til elever med betydelig risiko for frafall, men som fortsatt har tilhørighet til skolen.

• Omfang: f.eks. 1–2 faste dager per uke over et halvår/år.

• Typiske deltakere: nivå B-elever, ofte med vedtak om spesialundervisning eller enkeltvedtak om organisert alternativ opplæring.

• Innhold (fase 1–3):

  • tydelig individuell plan (IOP/tiltaksplan) med mål koblet til kompetansemål (f.eks. mat & helse, kroppsøving, samfunnsfag, KRLE, norsk)

  • praktiske prosjekter:

    • drift av butikk/kafé, vareflyt, lager, kundekontakt

    • musikk- og medieproduksjon knyttet til f.eks. norsk og musikk

  • systematiske samtaler om «veien videre» (VGS-besøk, snakke om programområder, egne interesser).

Bruk i PPT-papirer:

Forslag om alternativ opplæringsarena 1–2 dager/uke, med hovedmål å styrke faglig og sosial mestring og forberede trygg overgang til videregående. Arenaen er tydelig faglig forankret og dokumentert etter skolens rutiner.

---

4.3 Tiltakspakke C – Omfattende nær-frafall / skolevegring

• Formål: ta vare på elever som nesten er ute av skolen, og gi dem en vei tilbake / videre.

• Omfang: f.eks. 2–3 dager/uke på arenaen i en periode, med nøye planlagt kobling til skolen.

• Typiske deltakere: nivå C-elever med stort fravær, ofte med sammensatte utfordringer (psykososiale / helsemessige).

• Innhold (fase 1–4):

  • tett relasjonsarbeid og oppmøtestøtte (fase 1)

  • bygge basisferdigheter gjennom praktiske oppgaver og små faglige moduler (fase 2)

  • aktivt overgangsarbeid mot VGS / lærekandidat, sammen med PPT, foresatte og rådgiver (fase 3–4)

  • for enkelte elever vil dette naturlig gli over i lærekandidat/læreløp i Evangeliesenterets VGS eller andre samarbeidspartnere etter 10. trinn.

Bruk i PPT-papirer:

Forslag om alternativ opplæringsarena med høy intensitet for elev i betydelig frafallsrisiko, med klar plan for overgang til videregående opplæring og tett tverrfaglig samarbeid (PPT, skole, foresatte, arena).

---

5. Hvordan dagen(e) kan se ut – konkret bilde for PPT

Gi gjerne PPT et visuelt forslag til ukeplan:

Eksempel: En dag på forebyggende overgangsteam

1. 08.30–09.00: Oppstart og struktur

   • kort morgenmøte: mål for dagen, oppgaver fordeles, praktisk info

   • sjekk inn på trivsel (relasjonelt arbeid).

2. 09.00–11.00: Praktiske oppgaver med faglig innhold

   • kleslogistikk (beregne antall, sortere, merke → matematikk, norsk)

   • digital registrering (data/IKT, enkel tekstskriving → norsk, engelsk)

   • forberedelse til kontaktkafé/utsalg (mat & helse, samfunnsfag, bærekraft).

3. 11.00–11.30: Felles pause og refleksjon

   • enkel logg/refleksjonsnotat (norsk), muntlige tilbakemeldinger.

4. 11.30–13.00: Prosjektarbeid

   • små «prosjektoppgaver» tilpasset elevens nivå (f.eks. lage plakat, enkel film, informasjonsbrosjyre, prisplakat)

   • kobles til kompetansemål (norsk, kunst og håndverk, samfunnsfag).

5. 13.00–13.30: Avslutning og planlegging av neste dag

   • hva fikk vi til? hva var vanskelig? hva blir neste skritt?

   • kort rapport til skolen (digitalt skjema).

Det gir PPT en veldig konkret forståelse av innhold, ikke bare «eleven skal være på et sted».

---

6. Hva trenger PPT å vite om rammene?

Du kan samle dette i en kort punktliste:

• Formelt ansvar:

  • Skolen har ansvar for opplæringen; arenaen samarbeider og rapporterer.

  • Tiltakene kan inngå i både tilpasset opplæring og spesialundervisning, avhengig av vedtak.

• Dokumentasjon:

  • Individuell plan / IOP/tiltaksplan med:

    • mål knyttet til fag + sosial kompetanse

    • avtalt omfang (antall dager/uker)

    • evalueringstidspunkter.

  • Kort dags-/ukerappport til kontaktlærer/PPT.

• Tverrfaglig samarbeid:

  • Overgangsteamet jobber tett med:

    • kontaktlærer og sosiallærer

    • rådgiver og PPT

    • foresatte

    • etter hvert også VGS-rådgiver / inntakskontor ved Evangeliesenterets VGS der det er aktuelt.

• Overganger:

  • Hele opplegget er designet for at eleven:

    • ikke skal «henge i lufta» etter 10. trinn

    • får en konkret plan for VGS/lærekandidat.

  • Læringssenterdidaktikkens fase 3 og 4 brukes som modell for selve overgangsarbeidet.

---

Hvis du vil, kan jeg neste runde:

• lage et én-sides infoark direkte rettet mot PPT (som du kan sende med henvisning til dette lengre notatet), eller

• lage et standard vedleggsskjema (punkter/skjema) som skoler og PPT kan bruke når de foreslår arenaen som tiltak for en elev.